Bruker krisesentrene - men vil ikke betale

BLIR LOVFESTET: For beskjeden fra de rødgrønne er klar: Overtar de regjeringsmakta, skal alle kvinner få en lovfestet rett til et slikt tilbud. I dag har det nemlig vært opp til den enkelte kommune om de vil bruke penger på et krisesenter eller ikke.

Tre krisesentre i fylket
Vi har i dag tre krisesentre i Rogaland. Nemlig i Stavanger, i Haugesund og i Sauda. Opp gjennom årene har flere tusen kvinner og barn flyktet hit fra en voldelig mann, samboer eller far. Men det er bare 13 kommuner som har valgt å støtte disse sentrene med penger, resten har sagt nei.

Blant dem som har sagt nei, finner man store kommuner som Eigersund, Time, Hå og Klepp. Men volden følger ikke kommunegrensene. Krisesenteret i Stavanger har opp gjennom tidene hatt livredde kvinner og barn både fra Klepp, Time og Eigersund boende hos seg på senteret. Og det har det gjort uten å belaste kommunene med ei eineste krone.

Eller som Gerd Espeland, daglig leder ved krisesenteret i Sauda, sier det:

Fikk nei fra kommunen
- Det foregår familievold i Suldal også. Men det tar ikke kommunen økonomisk høyde for. Den har iallfall ikke støttet oss med penger - enda vi har hatt kvinner fra Suldal boende hos oss. Vi søkte en gang kommunen, men fikk nei. Nå får vi kanskje prøve igjen, sier Espedal.

- Og det er akkurat dette problemet vi vil til livs, sier kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet, Karita . - Det skal ikke lenger være opp til den enkelte kommune om de vil betale eller ikke. Frivillige ordninger blir ofte salderingsposten i et stramt budsjett.

- Dere vil altså ha et lovfestet tilbud. Betyr det at hver enkelt kommune må ha sitt eget senter?

- Nei, ikke nødvendigvis. Det må være fullt mulig å ha interkommunale krisesentra der kommunene er forpliktet til å betale sin «skjerv».

- Hvordan skal betalinga skje i praksis?

- Det vet vi ikke. Staten betaler 80 prosent av driften ved dagens krisesentra. Noen kommuner har påtatt seg å fordele de resterende 20 prosentene mellom seg som en frivillig ordning. Hvordan 20-prosenten skal fordeles i dag, blir et forhandlingsspørsmål mellom de rødgrønne på Soria Moria, sier Karita Bekkemellem.

Ulike modeller
Kvinnepolitisk leder i SV, Oddrun Remvik, sier følgende:
- Det er minst to tenkbare muligheter. At kommunene betaler en «stykk-pris» for hver kvinne som benytter seg av krisesenteret, eller at det betales en fast sum basert på antall innbyggere eller brukere av senteret. Men uansett er det vanskelig å pålegge kommunene noe uten at det følger statlige penger med. Og hun får støtte av nestleder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete.

- Det viktigste nå er at kommunene ikke lenger skal kunne velge bort krisesentrene. Hvordan betalinga skal skje, får vi komme tilbake til.

toril.risholm@aftenbladet.no