Dyrebeskyttelsen har tidenes pågang fra folk som melder om mishandlede katter, men har verken kapasitet eller ressurser til å ta imot flere.
AV: magnus isaksen line
- Folk eier ikke respekt for dyrene sine. Katter brukes, kastes og mishandles slik det passer folk. Jeg er drittlei. Det sier Kari Mills, leder i Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland. Ifølge tall fra foreningen er henvendelsene fra folk som vil bli kvitt katter mer enn tredoblet. Fra årsskiftet til 1. mai i fjor kom det inn 107 henvendelser. I år er tallet for samme tidsrom 360.
Refser katteeiere
- Nå kan vi ikke ta imot flere katter. Vi har ikke plass, og vi er for få folk. Folk må lære seg å ta ansvar for kjæledyrene sine. Jeg har opplevd at en eier har flyttet fra 30 katter. Katter som har kommet hit, har brukne hofter, og noen har blitt skutt på med gevær, beretter Mills. Hun beskriver nå situasjonen i Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland som prekær.
- Dyr er et samfunnsproblem. Det er ingen instanser til å ta seg av dem. Vi kan ta oss av katter, men vi har ikke ubegrenset med midler.
92 katter i samme hus
Dyrebeskyttelsen disponerer et hus på Hinna som huser 92 katter som har blitt mishandlet eller forlatt, i tillegg til at noen smågnagere har fått plass. På skift driver fire ildsjeler det daglige arbeidet med fôring, stell, vasking og medisinering av kattene. Helt ulønnet. Alle pengene som bevilges Dyrebeskyttelsen, går tilbake til dyrene. Arbeidet tar åtte til ti timer hver dag.
Anne Elisabeth Ellingsen har selv engasjert seg for hjemløse katter og tatt skift ved kattehuset. Men hun jobber uavhengig av Dyrebeskyttelsen.
- Dette er jo en avlastning for Stavanger kommune, noe kommunen sparer mange hundre tusen kroner på. Problemet er at det trengs mennesker til å drive huset. Og folk må være oppmerksomme på hva som skjer med katter i kommunen, sier Ellingsen.
- Vi trenger hjelp
- Vi trenger hjelp fra flere folk og penger, sier Mills. - Men du forstår vel at folk flest ikke kan engasjere seg like mye i dyrevern som dere?
- Folk bør befatte seg med dyr, og ha empati med andre enn seg selv. Det dreier seg tross alt om levende dyr, sier Mills. Nå mener både hun og Ellingsen at kommunen, dyreeiere og Mattilsynet må ta ansvar og hjelpe Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland.
- Mattilsynet har loven i hånd og myndighet til å ta avgjørelser for å hindre at dyr har det ille, mener Mills. - Hvordan ser dere på fremtiden nå? Kari Mills rister på hodet.
- Den er usikker, svarer hun.
Kommentarer