Skøyta skal ligge ved flytebryggen ved serviceområdet i indre havn, og den får selskap av nyere losbåter fra både Tananger, Kopervik og Kvitsøy. Dessuten skal veteranbrannbåten «Nøkk» vise at den fremdeles har trykk i vannkanonene.
Fylkeskultursjef Egil Grude skal markere hjemkomsten av skøyta, som mange med røtter i Tananger har et forhold til. Mange av dem som er vokst opp i bygda har hatt en slektning som har vært los, losgutt eller losbåtfører på LS «Tananger».
Etter at den er høytidelig erklært hjemme igjen, vil publikum ha full anledning til å gå om bord og se på båten. En av entusiastene bak den, Kjell Kristiansen, sier at han ikke har tall på alle dugnadstimene som ligger bak den skinnende skøyta de nå kan vise fram. - Men det er mange, vi er 10-15 mann som har jobbet på den siden den kom fra Ryfylke Trebåtbyggeri i fjor vår, forteller han.
LS «Tananger» ble bygget hos Brødrene Tjørve i Farsund i 1930 på oppdrag fra tre loser i Tananger: Oscar Olsen, Reginius Roth og Rasmus Roth. Den er 47 fot lang, 5,08 meter bred og stikker 2,5 meter dypt.
Den ble brukt som losbåt i Tananger fra 1930 til 1962. Fra 1962 har den vært i privat eie som fritidsbåt i Oslofjorden inntil Kystkultursamlingen i Tananger kjøpte den hjem for 150.000 kroner i 2004 for å restaurere den tilbake til opprinnelig form og tilstand.
I august 2004 ble den satt på slipp på Ryfylke Trebåtbyggeri i Finnøy, der den har gjennomgått betydelige arbeider på skrog og dekk før den kom tilbake til Tananger for et år siden. Da begynte entusiastene i kystkultursamlingen på den siste finpussen av alle detaljene.
- Hva synes du om båten i dag?
- Hun er flott - en stolt representant for gamle dager i Tananger og en god bruksbåt for oss i kystkultursamlingen, sier Kjell Kristiansen og legger i det hele tatt ikke skjul på at han er stolt og glad over det de har fått til med båten. Den skal drives på samme måte som Stavanger Sjøfartsmuseum driver «Wyveren» og «Anna af Sand», med fast frivillig besetning.
- Hva har skjedd med den tidligere losbåten «Tananger»?
- Den lever i beste velgående, men siden den er yngre, har den måttet vike plass med navnet til sin storesøster. Den bærer nå navnet «Feistein», som også er et godt tanangersk navn, sier Kristiansen.
bkrane@aftenbladet.no
Kommentarer