Skolereform: Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) og andre er klare; foreldre må engasjere seg mer i barnas skolehverdag med den nye skolereformen.
Foreldre og foresatte har nemlig også ansvar for elevenes opplæring, slås det fast. De skal blant annet bidra til samarbeid mellom skolen og hjemmet. Foreldre skal også bidra til gjensidig kommunikasjon om elevenes trivsel, faglige og sosiale utvikling, heter det i Kunnskapsløftet.
Nært samarbeid
- Kunnskapsløftet krever et tett samarbeid mellom hjem og skole. Er det et godt samarbeid mellom de voksne rundt barnet, lærer det bedre, sier Nina Bøhnsdalen, som er sekretariatsleder for det kommunale foreldreutvalget i Stavanger kommune.
- Hvis foreldre engasjerer seg i skolearbeidet, gjør eleven det bedre på skolen. Men et tettere samarbeid krever at foreldrene blir møtt med respekt, og at skoleledelsen og lærerne ser på oss som en ressurs, fortsetter Bøhnsdalen.
Samtidig er det viktig at de voksne er positive til skolen, rundt middagsbordet og andre sammenhenger der barn og voksne er sammen.
Reformen krever også at skolen skal legge til rette for samarbeidet med hjemmet, og at foreldrenes medansvar i skolen sikres.
Med reformen kommer det tydelige læringsmål.
- At det nå er mål for undervisningen, slik at vi som foreldre kan følge med, er veldig bra, mener Bøhnsdalen. Skolen skal også informere om hvordan vurderingen skal være.
Lytte
- For eksempel har Kannik skole lagt ut nye vurderingskriterier, og har gjort det klart og tydelig hva eleven må prestere for å nå målene i fagene, sier Bøhnsdalen.
- Det skal være et nært samarbeid mellom foreldre og skole. Jeg tolker det som at vi i skolen må være mer lyttende til foreldrene, sier skolesjef Eli Gundersen i Stavanger kommune.
Hun understreker at Kunnskapsløftet er den første reformen som er gjennomgående for alle 13 årene med grunnskole og videregående opplæring i Norge.
- Kunnskapsløftet er en gjennomgående skolereform, og det er navnet på en læreplan. Den har større fokus på elevenes læring, og de skal nå oppleve varierte læringsmåter. Det skal ikke bare være tavleundervisning, eller bare prosjektarbeid. Lærerne må variere undervisningsmåten, sier skolesjefen. Som fra i fjor startet med kompetanseheving av lærerne i kommunen, blant annet gjennom skreddersydde kurs bestilt på Universitetet i Stavanger. Totalt brukes det 15-16 millioner kroner på to år.
Mindre lek
Kunnskapsløftet legger større vekt på kunnskap og læring, og mindre vekt på lek.
Selv om det ikke har vært noe forbud mot det tidligere, skal elevene nå lære å lese i første klasse.
- Er det bra?
- Ja, jeg synes det er bra at elevene blir tatt på alvor. Og at de som er klare for det modningsmessig, får lov til å lære å lese, sier Nina Bøhnsdalen i kommunalt foreldreutvalg.
- Er Stavanger klar for å ta Kunnskapsløftet?
- Ja, vi er i hvert fall kommet lenger enn mange andre kommuner, mener hun.
haavard.svensvik@ aftenbladet.no
Foreldre-repre- sentant: Nina Bøhns- dalen.MÅLGRUPPEN: Marius Rambjørg, (t.v.), Lukas Emil Øvrebø Thomsen, lærer Rune Kahn, Ine Bethuelsen og Christine Caballero på Tasta skole er blant dem som skal få nyte godt av Kunnskapsløftet i skolen. (Foto: Knut S. Vindfallet:
Kommentarer