Redde: - Tortur er fast velkomsthilsen hos sikkerhetspolitiet i Syria. Nå har ingen hørt fra Yassin på 14 dager. Det er utenkelig at han ikke er blitt torturert, sier Hamid Ibrahim i Stavanger. Han er en venn av den utsendte kurdisk-syriske asylsøkeren.
Det var kona til Yassin Suliman som slo alarm til Ibrahim. Hun ble hentet på Dale sammen med ektemannen og deres ett år gamle datter i den store politiaksjonen 1. november.
- Hun ringte meg og gråt på telefonen. Hun har prøvd å få kontakt med Yassin, men har ikke lykkes, sier Hamid Ibrahim.
To norske politifolk fulgte den lille familien til flyplassen i Syrias hovedstad Damaskus et par dager etter aksjonen på Dale. Alt gikk fint for seg der, sier Ibrahim, som hadde kontakt med Suliman underveis og med en av de norske politifolkene etterpå.
- Dette er en helt vanlig måte å lure vestlige myndigheter på: Regimet vil unngå bråk så lenge det er utenlandsk politi til stede. Men etter en måned, eller to, begynner de å plage folk som er returnert fra utlandet. De blir innkalt til avhør, de blir kanskje fengslet, og i fengselet blir de torturert, hevder Ibrahim.
Forbudt: Sammen med Mohamad Jaman, SVs bystyremedlem i Stavanger, prøver han å finne ut mer om hva som har skjedd med Yassin Suliman. Både Ibrahim og Jaman tilhører Yekiti, et av de kurdiske partiene i Syria som alle er forbudt. I dette nettverket, sier de, har de fått bekreftet at Suliman er arrestert av det statlige sikkerhetspolitiet - Amn el dawla - i Damaskus.
- Etter at han kom hjem til Alhasaka, ble han innkalt til sikkerhetspolitiet i Qamishli flere ganger med brev og telefon. Jeg anbefalte ham å la være å gå dit. Men da han ble innkalt til sikkerhetspolitiet i Damaskus 21. desember klokka 10.00, dro han med følge av sin far, sier Ibrahim.
I Norge hadde Suliman fått endelig avslag på sin asylsøknad etter to år og to måneder i landet. Avslaget på anken ble fattet av nemndleder i Utlendingsnemnda alene, og det skjedde to måneder før politiaksjonen på Dale.
Farlige mistanker: Norske myndigheter ble ikke overbevist om at Suliman hadde en politisk bakgrunn som gjorde ham utsatt for forfølgelse. De tenker ikke klart nok, mener Ibrahim.
- Særlig kurdere blir trakassert etter å ha søkt asyl i andre land. De kan bli fengslet på grunnlag av medlemskap i et kurdisk parti, eller for å ha snakket stygt om regimet i Syria i utlandet.
Yassin Suliman tilhører det forbudte Kurdiske demokratiske framskrittsparti, ifølge Ibrahim.
- Dette vet syriske myndigheter. Jeg går ut fra at de beslagla en bekreftelse på dette som var på vei i posten fra Syria til Norge som dokumentasjon i Yassins asylsøknad. Den kom aldri fram. Medlemskap i et forbudt parti kan straffes med minst fire års fengsel, sier Ibrahim.
Amnesty International bekrefter at syriske kurdere blir forfulgt av myndighetene i Syria. - Det kan være nok å sympatisere med et kurdisk parti - eller være mistenkt for å gjøre det - for å bli fengslet og torturert. Å søke asyl i utlandet kan oppfattes som bevis på at man sympatiserer med forbudt opposisjon, sier Rachel Campbell, kampanjemedarbeider i Syria-saker ved Amnestys hovedkontor i London.
- Det skjer ganske ofte at folk blir hentet inn til avhør og sluppet etter noen timer eller dager. Men hvis denne mannen har vært holdt uten kontakt med omverdenen siden 22. desember, er det en indikasjon på at han kan ha vært utsatt for tortur, sier Campbell. Amnesty kjenner ikke til Sulimans sak, men vil ifølge Campbell undersøke den.
Norske myndigheter har en moralsk plikt til å involvere seg, mener Hamid Ibrahim.
- De må presse Syria til å slippe Yassin Suliman ut av fengsel, hente ham tilbake til Norge og gi ham beskyttelse. For det er Norge som har sendt ham til Syria, noe som har ført til at han nå er i fengsel.
Kommentarer