Bladene står i streng giv akt. Bøker ligger, kronologisk ordnet, i høye stabler. Surret sammen med brun hyssing, slik at serien holder sammen. For May Jane Løvås holder dem i ørene. Her nytter det ikke å snike seg inn i feil avdeling eller menge seg med dem som er eldre. Kvalitet og årgang skaper klasseskille - og det skal overholdes.
I arv
Løvås Bruktbu har eksistert i Pedersgata i Stavanger i 41 år. Tusenvis av titler har søkt asyl. Ingen vet hvor mange som er der, det er umulig å telle. Hyllene huser Pondus og Donald, Fantomet og Frøken Detektiv, hestebøker med snirklete påskrift og ukjente karakterer fra en annen tid og verden.
- Det var faren min som startet butikken. Da foreldrene mine ble skilt, var det mor som overtok, forteller May Jane Løvås. I dag er det hun som styrer geskjeften, med god hjelp av bestevenninnen Bente.
«Bruktbu-genet» er arvelig, i alle fall i familien Løvås. Også May Janes søster startet egen butikk i samme sjanger. Den drev hun på Ganddal.
- Enny holdt på fra 1985 og helt til i fjor. Da stengte hun dørene, forteller Løvås, og tilføyer at søsteren gjerne tar i et tak når det trengs.
Tidlig krøken
May Jane Løvås har romstert blant hyllene siden hun var 15 år. Det er 30 år siden nå.
- Det er utrolig å se hvordan alt har forandret seg. I begynnelsen var det ikke noe system i hyllene, og det var ganske romslig i lokalet.
Løvås peker på blasse bilder i et fotoalbum. Hun står bak kassen med en sen 80-tallssveis og gliser inn i kamera. Datteren Karina står ved siden av. Den gang var hun knapt ett år.
I dag er frisyren byttet ut med noe mer tidsriktig. Men datteren Karina, som snart er myndig, står der fortsatt.
- Hun jobber en del om sommeren og er til god hjelp. Det er godt å kunne omgi meg med dem jeg er glad i, sier Løvås.
Venter på varp
- Jeg kjøper aldri nye bøker selv. Det skjer bare ikke. Jeg vet jo at de kommer hit til slutt, sier Løvås. Men hun innrømmer at det krever mye tålmodighet.
- Denne uken fikk jeg inn en bok som jeg har gått og ventet på i flere måneder. Men jeg har ikke mye tid på meg til å lese den ferdig. Det er tross alt kunder som har skrevet seg opp på venteliste, sier Løvås og smiler lurt.
Hjemme hos henne er det heller få bøker og blader å oppdrive.
- Jeg har spart på en del eldre Donald-utgaver, men det meste har jeg solgt. Man må jo tross alt tjene penger også.
Dessuten har hun aldri vært noen utpreget lesehest.
- Jeg har alltid vært glad i bøker, men aldri lest mye. Som regel sovner jeg av det, sier Løvås unnskyldende. En gang duppet hun av på et legekontor - bare fordi hun leste i et blad.
Krever sitt
- Jeg går ikke hjem klokken fire for å si det sånn. Jeg er nødt til å stå på for å få det til å gå rundt, sier Løvås, som akkurat har blitt mamma til en jente for tredje gang. Men permisjonen holder henne ikke vekke fra butikken i morgen. Da feirer bruktbua 40-årsjubileum, selv om den strengt tatt er 41 år.
- Jeg hadde ikke muligheten til å feire i fjor, for da drev jeg butikken helt alene. Derfor forskjøv jeg hele feiringen, sier Løvås, som er godt i gang med kakebaking og organisering før den store dagen. May Jane håper at butikken vil holde seg i mange år til. Det skal i alle fall ikke mangle på hennes egen vilje.
- Innerst inne ønsker jeg jo at Karina går i mine fotspor. Men det er ikke noe jeg krever, det er viktig at hun tar egne valg, sier Løvås.
Heldigvis har hun to trumfkort i ermet. Og svikter den mellomste jenta, Vibeke, kan hun alltids flaske opp den yngste til å bli en dyktig selger. For genet er der et sted. Helt sikkert.
Kommentarer