Romantikk på Hinna

Stille romantikk preger kulturmiljøet på Hinna, der hestene fortsatt gresser på frodiggrønne beiter.

Nå skal området fredes. Riksantikvarens hage-ekspert, Mette Eggen, og kollega Morten Stige i kulturminneavdelingen er ikke i tvil:

Dette er et anlegg av nasjonal verdi. Vi har ikke mange slike 1800-talls hager igjen i Norge, i hvert fall ikke så intakt som tilfellet er her.

Uforstyrret av moderne sivilisasjon ligger den der, naturparken, som gjennom halvannet århundre nok har skiftet ansikt, men uten at detopprinnelige er tapt.

Planter og trær har stort sett holdt stand. De eldste skriver seg tilbake til midten av 1800-tallet.

Stilen bygger på det naturlige. Hagen er et resultat av naturen selv, men er gjennom årene blitt pyntet på av eierne. Det naturlige og kunstferdige fungerer likevel harmonisk sammen, side-om-side, forklarer Mette Eggen.

Vendt mot Gandsfjorden ligger eiendommen, som opprinnelig het «Hinnadal», som en grønn oase midt i byen. Frukt- og prydtrær, godt avstemt mot mer udisplinerte vekster i naturhagen like ved, danner sammen et miljø som dagens eiere, Aase og Steinar Tofte, håper å kunne bevare.

Landsted Opprinnelig var eiendommen tilholdssted for kondisjonerte byborgere på landet. Den første eieren, Helmich Gabrielsen, fikk skjøte i 1801. Vel 24 år senere overtok svigersønnen, stadthauptmann Ole Helliesen.

Her kunne borgerskapets «diskrete sjarm» få utfolde seg i fulle drag. Etterhvert ble parken på Hindal åstedet for små og store selskap, der stiene i landskapet innbød til mang en flørtende lek ved stille dammer og kunstferdig utførte vannfontener. Svigerfar fikk sin egen lille «grotte» på eiendommen, der han kunne trekke seg tilbake og trolig fundere over livets små og store tilskikkelser. Fortsatt ligger den der, «Helmichs Minde», godt skjult bak høye bøketrær. Opprinnelig et lite, hvitt gavlhus, med vinduer og rokokko-inspirert dør, og medtak i tegl. Innvendig er det fortsatt spor etter den opprinnelige blåfargen på veggene. Utenfor aner man konturene av den gamle steinterrassen, der borgerskapet muligens inntok et glass madeira til synet av en blank og stille Gandsfjord.

Litt lenger oppe i skogen er det fortsatt synlige spor etter tomten der det en gang lå en åttekantet utsiktspaviljong. Med hvelvet tak på søyler. Kanskje var det nettopp her, på det høyeste punktet på Hindal, at inngangen lå, høyttenker Riksantikvarens eksperter, og lar seg fortsatt fange inn av et vakkert skue mot fjorden. Trærne som trolig omkranset den gamle utsiktspaviljongen, har allerede en lang levetid bak seg. De danner en mektig portal inn til denne mer skjulte delen av eiendommen. Midt i det hele kneiser en oransjegul martagon-lilje, som har sine historiske røtter i middelalderens klosterhager i de nordlige deler av Europa.

Romantikkens Norge

Fra 1820 var den romantiske bølgen på retur i Norge. Utviklingen fulgte stort sett et engelsk mønster etter 1850. Et velstående borgerskap fikk etterhvert interesse for å anlegge velutstyrte hager. Det ser vi også i utviklingen av Hindal Gård. Anlegget preges stadig mer av prydelementene som små dammer, statuer, fontener, påpeker Marit Eggen.

I dag er mye av den gamle utsmykningen vekk. Men trær, blomster og stier er intakt. Noe av anlegget er fortsatt pyntelig anrettet, med sine stilrene, rette hjørner og velpleide plener. Andre deler er mer overlatt til seg selv og naturens egen, sjarmerende gang. Alt i dette landskapet skal nå kartlegges, bit for bit. Særtrekkene bør bevares og pleies, slik at en av de få, gjenværende 1800-talls-hager i landet får en sjanse til å overleve i et nytt årtusen.

- Vi vil gjerne ha hjelp av publikum til å kartlegge så mange detaljer på Hindal som mulig. Finnes det noen som har gamle fotografier, eventuelt malerier, fra de forskjellige epokene i anleggets historie, tar vi svært gjerne imot, sier Eggen og Stige. Går det som Riksantikvaren vil, blir Hindal bevart som kulturhistorisk minne også for nye generasjoner byborgere.

Et eventuelt fredningsforslag vil bli fulgt opp med midler til å sette i stand i hvert fall deler av det som fort kan gå tapt. Kanskje kan Hindal igjen få sitt eget lille lysthus, og sin egen vannfontene, til minne om den forgangne tid? Dagens eiere hilser fredningsforslaget velkommen. Foreløpig har de ikke mer penger enn at de klarer å holde anlegget noenlunde intakt. Hva en utbyggings-villig bykommune ønsker, er en annen sak. Fortsatt gjenstår noen runder i politiske fora før hagene på Hindal får sin endelige skjebne avgjort.