I dansens navle

Utenfor speilsalen anger det i mannesvette over kroppsbygger-apparatene. Innenfor er lufta også stinn: Av lyd. Orientalske rytmer som griper tak i hode, kropp og føtter og gjør det nærmest umulig å stå stille. Vi dabber forsiktig en fot.

Det gjør ikke Monika Skar og Trine Johansen. De svever, bølger, vrikker og duver over golvet, barbeint og i antrekk som ville vakt oppsikt ute i novemberregnet på Lagårdsveien.

– Mannen min liker ikke å danse. Men han sier at hvis jeg slutter med dette, så mister jeg gnisten, sier Monika Skar, som gir ham rett: Magedans er livet!

Stavanger og Sandnes har to aktive og en hvilende magedans-klubb. Tilsammen har Charis magedansstudio, Orientalsk danseforum og Habibi magedanssenter satt flere hundre av distriktets jenter og damer i nærkontakt med kvinnekroppens sentrum: Hofte- og bekkenpartiet.

Som menn

– Norske kvinner beveger seg som menn; altfor stivt. Vi har det så travelt der vi springer fra det ene til det andre, at vi glemmer å være kvinner, mener Trine Johansen, som driver Charis magedansstudio.

Å bevege seg kvinnelig handler ikke minst om å bruke hoftene, mener Johansen og Skar. Og det er fullt mulig selv om man har det travelt, hevder de.

– Små jenter svinger naturlig med hoftene. Mange slutter nok hvis de, som jeg da jeg var 12-13 år, blir plystret etter fordi de vrikker på rumpa. Det er dumt, for når vi bruker hoftene, styrker vi bekkenmuskulaturen og unngår å belaste korsryggen, sier Trine Johansen. Selv var hun ofte sengeliggende med isjias før hun begynte med magedans for ti år siden. Ryggplagene bare forsvant, sier hun.

La det henge

I kroppsfiksert norsk ungdomskultur er magedans-miljøet en avslappet oase, hevder Johansen og Skar.

– Poenget her er å slappe av i kroppen i stedet for å holde inne. Vi skal la det riste og disse. Har man litt for mye rundt magen, er det bare en fordel! Vi har begge lagt på oss litt, med vilje. God polstring betyr ikke slapphet. Magedansere får vanvittig sterke magemuskler, sier de to.

Stavangers magedansere henter inspirasjon fra Egypt, i motsetning til Tyrkia. Kairos beste magedansere er divaer - og for dyre til å kunne hentes inn til seminarer i Stavanger. - Det er billigere for oss å reise dit og ta privattimer, sier instruktørene.

Respekt og skepsis

Det har de begge gjort, og dessuten opparbeidet seg kundeforhold til forhandlere av magedanskostymer i byen ved Nilen.

I Midtøsten er magedans et anerkjent kunstuttrykk som likevel tildels oppfattes som lurvete. Dette er fordommer Stavangers magedans-veteraner motarbeider.

– Jeg har selv vært sjokkert etter å ha sett nesten avkledde forestillinger rettet mot menn på turiststeder i Tyrkia og Bulgaria. Her i Stavanger har vi opplevd at fedre har nektet døtre å begynne med magedans på grunn av sånne opplevelser. Det skjønner vi godt. Men dette har ingenting med magedans å gjøre. Når folk ser hva vi holder på med, så skjønner de det. Dette er ordentlig, og det er en kunstform, sier Trine Johansen.