- Skreddersøm gir bedre skole

Det henger diplomer på kontoret ved Nylund skole. «Nylund skole har utmerket seg i arbeidet med å heve kvaliteten i norsk skole», står det på den ene. Tidligere undervisningsminister Kristin Clemet har signert. To andre diplomer viser at Nylund er med i et europeisk nettverk av innovative skoler. Så hva er det som skjer på Nylund?

- Hele nøkkelen ligger i tilpasset opplæring. Vi skal drive skreddersøm i undervisningen, mener rektor Frøydis M.S. Anthonsen.

Flinke i «tung» bydel

Elevene på Nylund skole gjør det godt. De er over gjennomsnittet flinke i lesing, engelsk og matematikk. Og det til tross for at skolen betjener en av de bydelene i Stavanger som er tyngst belastet med sosiale problemer, høyest andel innvandrerbefolkning og annet som indikerer dårligere levekår enn i byen for øvrig.

- Alle kategorier elever skal ha like høyt læringstrykk - på sitt nivå, sier Grete Wennerlund Pedersen, inspektør på Nylund.

Hun og Anthonsen er ikke imponert over den finske skolen, hvor elevene skårer best i Norden på internasjonale kunnskapstester.

- Det vi kan lære av Finland, er å stille klare krav til foreldrene og å utrede ungene godt før de begynner på skolen. Men undervisningsmetodene de bruker, er gammeldagse og kan ikke overføres til norske forhold. I Finland har de en svært liten andel fremmedkulturelle, og jeg så ingen integrerte elever i skolen, sier Frøydis M.S. Anthonsen og viser til at 25 prosent av hennes elever har fremmedkulturell bakgrunn. I tillegg går unger med fysiske og psykiske funksjonshemninger i ordinære klasser.

Lærere bekymrer

Men ett trumfkort til er åpenbart i den finske skolen. - De har knalldyktige lærere, sier Nylund-rektoren. Hun er svært bekymret for framtidens skole med tanke på kvaliteten på de lærerstudentene som kommer ut.

- Vi hadde 600 lærerstudenter som gikk ut i vår. Da vi så på resultatene deres, hadde halvparten d-er, e-er og f-er på vitnemålene sine. De får ikke jobb her!

Dro til New Zealand

Tilpasset opplæring måtte skoleledelsen ved Nylund reise jorda rundt for å finne. New Zealand og Australia er langt viktigere inspirasjonskilder for Anthonsen og Wennerlund Pedersen enn Finland.

- Alle elevene skal ha positiv utvikling. De skal ikke ha for lette oppgaver, da stagnerer de. Og med for vanskelige oppgaver gir de opp, sier Anthonsen.

- Nå skal lærerne dokumentere elevenes nivå for at hver og en skal nå læringsmålene som er satt, forklarer Wennerlund Pedersen.

- Ungene skal vite selv at de er på rett vei, slår rektor fast.

Inne i klasserommet til 1C gir denne teorien seg utslag i at elevene er delt inn i fire grupper i timen når Aftenbladet er på besøk. De rullerer mellom fire ulike aktiviteter, og hver gruppe får tilpasset opplæring på sitt nivå. Bare én av stasjonene er betjent av en lærer. Elevene jobber konsentrert og rolig.

For likt for alle

På Nylund skole har Frøydis M.S. Anthonsen følgende forklaring på hvorfor Norge sliter med å hevde seg i internasjonale kunnskapsprøver.

Likhetsprinsippet er for rådende i Norge: - Vi kan ikke fortsette med å la en hel klasse vente på de svakeste eleven.

Lav arbeidsledighet, alle får jobb i Norge: - Ingen må anstrenge seg for å lykkes.

Lærerne har for lav lønn: - Luselønn! Vi må få opp lønna og begynne å stille krav.

anja.fremo@ aftenbladet.no