Unge jærbilister råkjører

• Fartsgale Jæren er på ulykkestoppen
• 60 prosent mener regelbrudd er greit

Iris fastslår at unge på Jæren har et «avslappet forhold til fart og trafikkregler».

Irishar på oppdrag fra Statens vegvesen gjennomført en undersøkelse av holdninger til trafikksikkerhet i kommunene Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Sola og Randaberg.

Alle disse kommunene inngår i satsingen knyttet til det såkalte «Nullvisjonsprosjektet på Jæren», en holdningskampanje hvor målet er null skadde og null drepte i trafikken.

Undersøkelsen tyder på prosjektet har en lang vei å gå.

Fart er moro

Flertallet av de spurte mener at høy fart og promillekjøring har skyld i trafikkulykker. De fleste legger også skylden for ulykker på sjåføren. Likevel overtrer to av tre fartsgrensene av og til eller svært ofte. En tilsvarende andel tar av og til eller ofte sjanser i trafikken og vurderer det som akseptabelt at de selv overtrer fartsgrenser. Undersøkelsen viser også at: 60 prosent mener det er greit å overskride fartsgrensen såfremt trafikkforholdene gjør det mulig. Én av tre mener at bilkjøring ikke bare er transport, det er også fart og moro. 45 prosent er helt eller delvis enig i at det ikke er alle trafikkregler som kan overholdes hvis det skal være flyt i trafikken.

Undersøkelsen kommenterer at dette viser «at unge til dels har et avslappet forhold til fart og trafikkregler».

230 fyllekjører

De aller fleste av de spurte, 93 prosent, sier at de aldri kjører når de har drukket alkohol. Ytterligere 5 prosent gjør det sjelden. Selv om det ikke er store andeler som kjører etter å ha drukket alkohol, påpeker rapporten at «det kan være betenkelig at nærmere 2 prosent sier at de av og til eller ofte gjør det, da det samlet vil si at over 230 unge førere i nullvisjonskommunene stadig kjører selv om de har drukket alkohol».

Prosjektleder på IRIS, Christine Berg, sier forholdet er alvorlig selv om prosentandelen er lav.

- Dette er ungdommer som er på veiene jevnlig, og promille er en viktig faktor når man skal forklare ulykker, sier hun.

350 uten bilbelte

De fleste unge sjåfører velger også å bruke bilbelte, viser undersøkelsen. De gjør det oftest når de sitter framme, ikke fullt så ofte når de sitter bak eller når de skal ut på korte turer.

Ettersom ulykkesstatistikken viser fravær av bilbelte gir mer alvorlige ulykker, påpeker rapporten at «hele 3 prosent, det vil si over 350 unge på Jæren, ofte eller svært ofte lar være å bruke bilbelte i framsetet».

Farten er problemet

Når det gjelder promillekjøring og bilbeltebruk, er holdningene likevel ganske klare blant de spurte: Det er ikke «pysete» å bruke belte, og de færreste kjører i alkoholpåvirket tilstand.

Med fart stiller det seg annerledes. For selv om grensene er klart definert, oppfattes de som mer tøyelige. Rapporten peker på at de spurte ikke kobler fart like tydelig til fare som alkohol og fravær av bilbelte.

- Fartsgrenser oppleves ikke som absolutte, men er mer tøyelige, sier Berg.

Bakgrunnen for Nullvisjonprosjektet er at antallet ungdomsulykker i trafikken i jærkommunene er 15 prosent over landsgjennomsnittet.

Hå er verstingen

Undersøkelsen ser på forskjeller på tvers av kommunegrenser:

«Analysen tyder på at det er kulturelle forskjeller kommunene imellom i forhold til holdninger og hvordan en opptrer, blant annet ser vi at Hå kommune skiller seg negativt ut fra de andre kommunene», heter det.

Prosjektleder Åshild Steinberg i Nullvisjonen sier Hå har vært verstingen hele tiden.

- De kommer dårligst ut på bilbeltebruk. Forskjellene mellom kommunene er ikke store, men likevel av betydning. Vi kommer til å sette inn ekstra ressurser i Hå. Blant annet vil vi ha tydelige kampanjer gjennom Nærbø og Varhaug idrettslag kommende år, sier hun. Rapporten påpeker at det vil kreve mer inngående analyser for å forstå hva som skaper disse forskjellene.

- Vi vet ikke nok om hvorfor Hå kommer dårligst ut. Det må vi finne ut, sier Steinberg.

Christin Berg, prosjektleder på IRIS, har ingen klare svar på hvorfor Hå konsekvent skiller seg ut.

- Det kan være kulturelle forskjeller, eller det kan være geografien som gjør at folk opplever bilkjøring som mindre farlig. Dette dreier seg kanskje om by mot land, men vi må gå mer i dybden før vi har klare svar, sier hun.