Kajakkpadlerne Jeff Allen (46) fra England og Mark Schoon (53) fra USA brukte tre år på å planlegge en Skandinavia-rundt-tur. I kajakk.
4. mars i år startet turen i Göteborg, og den 28. mars ankom de Sola, nærmere bestemt Selestranda.
– Den lengste dagen var da vi padlet fra Sverige til Norge. Vi er ikke sikre på når vi krysset grensen, men plutselig innså vi at vi var i et nytt land, ler Mark.
– Den dagen padlet vi 36 nautiske mil på rundt ni timer.
– En slik strekning kunne aldri jeg ha klart, skyter Erling Brox inn, mannen som huser mennene mens de er i Stavanger, og som også er en kajakkentusiast og medlem av Stavanger kajakkforening.
– Jeg vil jo gjerne bli med, men jeg skjønner jo at dette nesten er science-fiction for meg; de avstandene her er noe helt annet enn hva jeg er vant med.
Nomader og oppdagere
Jeff har tidligere padlet rundt de japanske hovedøyene. Denne turen brukte han nesten seks måneder på. Grunnen til at Jeff og Mark valgte sin neste tur til Skandinavia, var landskapet.
– Jeg så bilder av Lofoten, enkelt og greit, sier Jeff.
– Det er en fantastisk kystlinje, og forholdsvis billig å ta denne turen. Jeg har alltid vært fascinert av samene, de er tross alt de eldste nomadene man har igjen i Europa. Det jeg virkelig har lyst til er å forsøke å følge vandringsrutene deres, men først må jeg finne ut hvor de faktisk gikk.
Jeff forteller videre hvordan menn som Nansen, Amundsen og Heyerdahl var en del av oppveksten hans.
– Det er menn jeg ser opp til. Oppdagere og utforskere. Dere nordmenn har en historie når det gjelder oppdagere. Det er fint å se at mennesker fremdeles gjenkjenner og verdsetter naturen. Vi håper at også vi kan være en inspirasjon for andre, at vi kan få dem opp fra sofaen og ut i naturen.
Internett – internasjonalt treff
Det nyere fenomenet internett gjør det enklere for Jeff og Mark å kommunisere med omverdenen enn hva det var for Heyerdahl og co.
Jeff og Mark er selv nesten forbløffet over at de blant annet har en værstasjon på sidene sine som er styrt av en mann i Israel.
– Internett gjør det så lett å finne folk. På nettsiden vår får vi kommentarer fra folk fra Nova Scotia og USA til Bergen, det er fantastisk, sier Jeff.
Meditasjon
– Det er noe med det å komme seg ut i naturen, komme seg bort fra alt mas. Noen ganger skravler vi dagen lang mens vi padler. Andre dager sier vi kort hei til hverandre når vi står opp om morgenen, og det er mer eller mindre alt vi sier til hverandre hele dagen.
Det er som å sitte og meditere. Vi befinner oss der ute på havet, med de ekstreme omgivelsene rundt oss, den ene er et stykke foran eller bak, og man er i sin egen lille boble. Det er en sterk ro rundt det hele.
Uhell og uflaks
Planen for padlerne er å padle opp til Kirkenes for så å gå på ski over Finland, en strekning som de har regnet ut å være ca 500 miles. Deretter er det ut på havet igjen, hvor de vil ende opp på startpunktet, Göteborg.
Men som kjent så har skjebnen en finurlig måte å sette stopper for alle mulige planer.
Etter å ha ligget syk i fire dager i Kristiansand så var kvoten på uhell fremdeles ikke brukt opp for Jeff sin del.
– Dattera mi ringte meg for et par dager siden og fortalte at husbåten min – som er hjemmet mitt – hadde brent ned. Derfor avbryter vi turen når vi kommer til Bergen for å ta fatt på dette problemet. Men vi kommer tilbake neste år, skyter Jeff inn før det blir stille i rommet.
Mark forteller om da de satt i båten senere samme dagen, de hadde akkurat padlet til Lindesnes.
– Jeg har ikke noe hjem, utbrøt Jeff plutselig. Som om det var da det gikk opp for ham.
Virkeligheten er alltid til stede
– Det er rart hvordan man befinner seg borte fra alt, at man på en måte har rømt fra virkeligheten, og midt oppi alt været og naturen og bølgene så gjenhenter virkeligheten deg igjen. Her ute på havet så er det valg som ofte står mellom liv og død som gjelder. Slike ekstreme valg som man ikke må ta så ofte i hverdagen. Men noen ganger slår det til, og man kan ikke stikke av fra ting som vi likevel må hanskes med uansett.
– Det var litt hell i uhell også, sier Mark.
– Vi kunne ha befunnet oss på et sted uten dekning, uten telefon og internett og ikke engang fått greie på det.
Jeff sier seg enig.
– Nå kan vi ta til oss alt det som vi har lært på turen, og være mer forberedt til neste gang.
Som for eksempel forberede seg på kulden. For at det skulle være så kaldt hadde de kanskje ikke forestilt seg.
Schizo-vær
– Den ene dagen var det sol og skyfri himmel. Det gikk ti minutter og plutselig var det tjukk tåke overalt og umulig å se hånden fremfor seg. Deretter ble det strålende sol igjen, forteller Mark.
– Vi havnet også midt oppi en snøstorm, og måtte følge en fiskebåt inn til land fordi det var umulig å se noe.
Kulden gjorde også sitt til at væskeinntaket ble temmelig begrenset. Det frøs nemlig til is. Hele tiden.
– Vi tok med en ti-liter dunk inn i teltet for at det ikke skulle fryse i løpet av natten. Men det gjorde det likevel, sier Mark.
– Vi måtte hatt det inni soveposene våre når vi sover dersom det skulle holde seg flytende, bemerker Jeff.
Og soving blir det en del av. Padlerne er i land rundt klokken 18 hver dag. Innen klokken er 19 så sover de.
– Vi sover i opptil 13 timer per natt. En dag våknet vi etter 13 timer, og været var så dårlig at vi sov videre. Det ble 16 timers søvn den natten, ler de.
De sover i telt på turen, og medgir uten å blunke at å få komme i et ordentlig hus, med en ordentlig seng er etterlengtet etter flere døgn ute i det fri.
– Det føles rart å ha skjegg når man ikke er vant til det. Og når man ikke har dusja på syv dager så er det ganske fint å få gjøre det.
Motivasjon
– Det er flere grunner til at vi gjør dette, sier Jeff Allen. – For det første er det den personlige utfordringen som driver oss. For det andre så gjør vi det i håp om å samle inn penger til Southwest childrens hospice, et sykehus for barn i sørvest England, og til Ovarian cancer action, forskning på eggstokk-kreft.
Grunnen til dette er at Jeffs kjæreste mistet sin mor til denne typen kreft i fjor, og fordi mangelen på sykehjelp for barn er stor i England.
– Mer enn 1000 barn døde i fjor på grunn av manglende hjelp, og det var bare i Cornwall.
Padlerne håper å få samlet inn en million engelske pund til veldedigheten.
– Men det kommer ikke til å bli lett å få samlet inn slik en sum, innrømmer Jeff.
For å lese mer om padlerne kan du gå inn på nettsidene deres:
Kommentarer