Jo da, etter fire dager i Rogaland mente fire engelske speidere fra Kent at de hadde styrket sine sjanser til å bli hedret med «Explorer Belt Award».
– Oppdraget er å oppholde seg i et annet land i minst ti dager og finne ut en rekke ting om lokal kultur. I vårt tilfelle sammenlikne fritiden til norsk og britisk ungdom, sa Sam White, en av to ledere i den lille troppen fra distriktene Thanet og Maidstone som nylig dro videre på sin oppdagerferd fra Stavanger til Oslo.
En alltid beredt gruppeleder Lovise Mæland i 1. Tananger Sjø svarte på mailen de sendte på forhånd med forespørsel om husvære. - Vi har et speiderhus på kaien som har vært et beboelseshus, så det passet fint, sier hun.
Sporty nordmenn
Norge er eksotisk, men ikke så eksotisk. Guttene kjente seg igjen i mye av det Tananger-speiderne foretok seg. – Norsk ungdom virker som de liker å være med venner og familie og for eksempel bowle.
Akkurat som i Kent. Men noe er også annerledes, hadde de notert: – Ungdommene her, i alle fall speiderne, er mye mer ute enn oss. Vi overnatter også ute, men har ikke fjell der vi bor, så det blir ikke så mye sånt.
Den til dels høyt dekorerte speidertroppen var også imponert over hvor selvstendig sjøspeiderne i Tananger opererte. - De har ansvaret for en båt, og det er en svær oppgave som de så ut til å holde på med fordi de hadde lyst. I England ville en voksen måtte ha stått og presset på i bakgrunnen, trodde guttene.
Kjendisfoto
I tillegg til ungdomsforskningen, måtte speiderne utføre ti konkrete oppgaver for å ha sjanse til å dra hjem den visstnok prestisjetunge prisen. For eksempel: Smake en norsk rett. Overvære en gudstjeneste. Dra på båttur og snakke med kapteinen. Fotografere en lokal kjendis. Alt dette hadde de gjort.
– Hvilken kjendis?
– Informasjonssjefen i fylkeskommunen, hun var strålende og ga oss mye informasjon.
– Retten?
– Kulu? Kumlu? Kumla! Jo da, vi laget mat sammen med sjøspeiderne i Tananger. Vi serverte shepherd's pie, de serverte komle. Ikke verst, faktisk. Vi fikk med oss oppskriften hjem.
Fjelldrama
Det dramatiske høydepunktet underveis var et parti på vei til Prekestolen.
– Været var virkelig fint, men løypa var glatt av is og snø. Da vi kom til det strekket som ikke har gjerde ut mot fjorden, hadde vi noen øyeblikk der vi grep etter hva som helst som kunne holde. I England fins ikke sånne løyper; der er det alltid grusete stier å følge. Men det var enormt kjekt, og teamfølelsen slo virkelig inn når vi måtte varsle hverandre om løse steiner og trekke hverandre opp av dyp snø. Enda en ting skal til for å dra hjem den etterlengtede explorer-tittelen: Å sørge for å komme i den lokale avisa. Herved har Kent-speiderne greid også det.
Kommentarer