• FOTO: Knut S. Vindfallet

Stavanger:

Lærerkrise, men kvalifiserte søkere får ikke lærerjobb

I 2007 fikk Stavanger kommune 392 søknader til lærerstillinger. Nesten alle søkerne fikk jobb umiddelbart. Den samme behandlingen har ikke mastergradsstudenter ved UiS fått i 2008.

21. februar slo Stavanger kommune alarm og varslet at en lærerkrise truer kommunen neste skoleår.

Kommunen fikk inn rundt 250 søknader til lærerjobber for neste skoleår, mot over 600 for to år siden.

Etter at Aftenbladet slo opp saken har antall søknader økt til 500.

Stavanger kommune har også utvidet søknadsfristen til 7. mai.

Forundret

Men høyt utdannede søkere som søkte innen den første fristen, har i liten grad vært innkalt på intervju eller fått tilbud om jobb.

Silje Mæle, Iselin Eidslott og Merethe Tollaksen, alle mastergradsstudenter i lesevitenskap ved UiS, var blant dem som søkte innen den første fristen til de utlyste lærestillingene.

Studentene regnet med at de skulle få jobb som lærere ganske fort, men slik har det ikke gått.

De stiller seg undrende til situasjonen.

Lite respons

– Vi har fått lite respons, og vi søkte innen den første fristen, sier Silje Mæle til Aftenbladet.

– Når jeg leser om lærerkrisen i Stavanger, lurer jeg på om hvor lærerkrisen i Stavanger er, sier Silje Mæle.

– Vi føler at grunnskolen ikke ser verdien i at vi har en mastergrad. På de intervjuene vi har vært på får vi inntrykk av at det blir sett på som mindre viktig, sier Mæle.

– Vi har karakterer på gjennomsnittet som ligger på B eller C, sier Eidslott da Aftenbladets utsendte stiller spørsmål om deres karakterer.

Stavanger sent ute

De mener at Stavanger muligens også taper i jakten på lærerkandidater fordi kommunen lyser ut stillinger senere enn nabokommuner som for eksempel Sandnes, Sola og Randaberg.

– Mange vil jobbe i Stavanger, men de velger nabokommunene fordi de er tidligere ute med å lyse ut stillinger, sier Eidslott.

Ikke oversikt

I mars ringte Mæle selv rundt til noen skoler for å spørre om de hadde behov for å ansette lærere til høsten.

Flere av skolene hadde på det tidspunktet ikke oversikt over behovet til høsten, mens hun ble innkalt til intervju på to av dem.

– Den ene skolen var mer opptatt av min manglende kompetanse i håndarbeid enn den kompetansen jeg har i språkutvikling og lese- og skriveopplæring, forteller Mæle.

– På slutten av dette intervjuet kom det for øvrig fram at de på daværende tidspunkt ikke visste om de faktisk hadde råd til å ansette en ny lærer til høsten, sier Mæle.

Vektlegger ikke

Iselin Eidslott ble uteksaminert fra allmennlærerutdanningen i 2006 og deler samme erfaring som Mæle.

– Mitt generelle inntrykk er at grunnskolen ikke ser verdien av en mastergrad, sier Eidslott.

– Men hvis det virkelig er krise, hvorfor vil de ikke ansette oss som er mer enn godt kvalifisert, skyter Mæle inn.

Demotiverende

De opplever situasjonen som demotiverende.

– Klart du mister litt av gnisten når du møter denne holdningen, sier Eidslott.

De ønsker ikke å bli feiltolket som lærerstudenter som klager forhastet over at de ennå ikke har fått jobb.

Fremdeles er de optimistiske i forhold til det å få jobb fra høsten.

Ta ansvar

Men de stiller spørsmål til hvorfor kommunen snakker om en lærerkrise når kvalifiserte søkere nesten ikke har hørt noe.

– Om en vil ha flere søkere til utdanningen, må det også tas ansvar for å skaffe arbeidsplasser til disse, ellers forsvinner lærere fra yrket uten engang å ha vært innom, sier Iselin Eidslott.

– Det er et paradoks at når en allmennlærer velger å fordype seg i et fag en er spesielt interessert i for å kunne gjøre en best mulig jobb i grunnskolen, så utdanner en seg samtidig bort fra det en har lyst å jobbe med, sier Silje Mæle.

Les også

Siste fra Lokalt