FOTO: Jon Ingemundsen
Fiskemottakene i Ryfylke avviser årets fangst av sei fra fjordene fordi den er stinker og smaker ufyselig. Seien har spist avføring og overflødig fôr fra oppdrettsanlegg for laks.
AV: NTB
Problemet har vært kjent noen år, men denne sesongen har det vært riktig ille, ifølge formann Tor Bernhard Harestad i Stavanger og omegn Fiskarlag:
- Vi ser skremmende tendenser. Det er stor forskjell på seien som er tatt på trålere ute i Nordsjøen og den som tas ved kysten, særlig i fjordene.
Harestad driver selv fiskemottak på Rennesøy. I likhet med andre mottak er han nødt til å avvise sei av dårlig kvalitet.
- Seien vi har fått inn her er misfarget og feit, fiskekjøttet er ikke sammenbundet og konsistensen er som deig. Det stinker, og mageinnholdet levner ingen tvil om hva fisken har spist: Pellets ment for oppdrettslaks og avføring fra laksen, sier Harestad til NTB.
- Vi har i 2007 og 2008 sammenlignet fisk som er hentet inn nær oppdrettsanlegg og i kontrollanlegg langs kysten. Målet var å undersøke for og dokumentere eventuelle kvalitetsforskjeller, sier Bjørn.
Prosjektet er ikke avsluttet, men foreløpige resultater tyder på at ikke alt er som det burde være.
- Prøver tatt hittil i Finnmark og Sør-Trøndelag viste svært små forskjeller i smak, konsistens, lukt og farge. I Ryfylke var det noe annet, sier Bjørn.
- Fisken hentet lengst unna oppdrettsanleggene var mest lik normal villsei. Fisken tatt en kilometer unna, ved Finnøy, var derimot preget av misfarging, bløthet og mye spalting i muskelfibrene i tillegg til store avvik på smak og lukt, sier Bjørn.
Fettsyreanalyser viser at seien har spist fett fôr beregnet på laks.
Overraskende nok var fisken som ble tatt rett ved anleggene mindre preget av laksefôr, men dette kan være fordi testfisken akkurat hadde kommet til og ennå ikke var preget av ny diett. Det skal fortsatt tas en rekke tester og analyser utover sommeren og høsten.
Bjørn håper at resultatene kan bidra til å utvikle fangstmetoder for seien som muliggjør en sameksistens med lakseoppdretten. Foreløpig er to metoder under utprøving.
- Dette er nå under utprøving i nord. Vi håper å utvikle metoder for effektiv og bærekraftig fangst rundt anleggene. Kysten trenger både havbruksvirksomhet og fiskerier, sier Bjørn.
Formann Harestad i Stavanger og omegn Fiskarlag er skeptisk:
- Dette blir for enkelt. Jeg har vært lenge i bransjen og sett utviklingen. Én ting er at vi ser at seien blir uspiselig, noe annet er det vi ikke ser, for eksempel hvilke følger vår inngripen får for den naturlige balansen i miljøet.
* En muskuløs torskefisk som har en liten eller ingen skjeggtråd.
* Mager fisk (0-3 prosent fett) med hvitt kjøtt
* En av de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge, bredt bruksområde: Fiskesuppe, seibiff med løk, grove fiskekaker. Mye brukt i ferdigmatindustrien og eksporteres både fryst og som klippfisk.
* Fiskes med snurpenot, trål, garn og line. Som sportsfisk er den også veldig populær, og trolig den arten som det tas mest av med stang.
* Lever langs de vestlige og østlige atlanterhavskystene. Veldig vanlig lang hele norskekysten.
* Kjennetegn er rett sidelinje og svakt underbitt, mørk rygg og sølvhvit buk.
* En utpreget stimfisk som fører et omflakkende liv med lange vandringer.
* Spiser små krepsdyr og fiskelarver i tillegg til sild, sil, lodde og brisling.
* Kan bli opptil 120 cm og 21 kg. Man antar at de eldste individene er opptil 30 år gamle.
(©NTB)
Kommentarer