De har fem dager på seg å finne de gamle kirkeklokkene fra Stavanger domkirke. De forsvant da orlogsfartøyet «Gabriel» forliste mellom Klokkeskjærene og Hårstein i året 1558.
AV: asgeir lode
– Hvis vi leter i riktig område, har vi god tro på at vi vil finne de fem kirkeklokkene, sier karmøybuene Oddbjørn Dankel, John Steinar Olsen-Sund og Kjetil Stensen i letefartøyet «Holy Diver».
– Vi har fjernstyrt undervannsrobot (ROV) og transponder ombord. Det vil si utstyr som kan både lete, finne og fortelle hvor du er på havet mens du leter. Uten transponder vet du ikke om du driver av under søket og hvor gjenstander vi avdekker, befinner seg, sier Oddbjørn Dankel i Karmsund Underwater Inspection AS til Aftenbladet.no .
– Søket etter de gamle kirkeklokkene skal pågå i fem dager. Første dag fant vi seks kanoner. Da var stemningen høy ombord, sier de tre karene.
Fattige konger-fattig stat
Det opprinnelige kirkeklokkene sang for siste gang i Stavanger Domkirke for godt og vel 450 år siden. 1537 var året da den dansk-norske kongen Christian 3. bestemte at reformasjonen skulle innføres i kongeriket Danmark-Norge. Da reiste den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektson, fra landet.
I Norge hadde det imidlertid vært liten luthersk aktivitet i forkant. Det betydde at reformasjonen ble gjennomført som danskekongens prosjekt. Det er ingen overdrivelse at det mange steder tok mer enn 100 år før dette prosjektet var satt ut i livet.
Fra første dag etter forordningen om innføring av reformasjonen i Danmark-Norge trengte kongehuset og staten penger. De dansk-norske kongene Christian 3. (1536-1559) og Fredrik 2. (1559-1588) bestemte seg for å ribbe norske og danske kirker for verdier fordi statsmakten måtte ha midler til kuler og krutt og metall til å lage kanoner og ruste seg til en ny krig mot erkefienden Sverige. Kong Kristian 3. befalte at klokkene fra Domkirken skulle tas ned, skipes til København og støpes om til kanoner.
Forliste
Kirkeklokkene ble brakt ombord i orlogsskipet «Gabriel». Så gikk ferden utover Byfjorden, videre mellom Tungenes og Kvitsøy og så sørover i retning Rott og den værharde jærkysten. Men farvannet fra Kvitsøy sørover mot Rott og Feisten var mildest talt uryddig - også i de tider.
Orlogsskipet «Gabriel» forliste og kirkeklokkene og skipet gikk til bunns. Det samme gjorde kanonene som orlogsfartøyet også var utrustet med. Ett søk ble gjennomført i fjor vår, uten resultat. Men nå har det nyetablerte Haugesund-firmaet Karmsund Underwater Inspection sagt ja til å bruke en hel uke på å lete.
– Vi søkte opp oppdraget med navnet «Naboelagets hemmeligheter» på internett. Nå har vi fem dager på oss på å gjennomføre søket, og vi tror vi skal lykkes, sier de tre karene fra Karmøy. Egentlig har de sitt virke i Nordsjøen der de selger oppdrag med fjernstyrte undervannsroboter (ROV'er) til oljeselskkaper og oljeserviceindustrien.
–Men akkurat nå har vi friturnus.Derfor hadde vi tid til å ta på oss denne leteoppgaven. Dette er spennende. Historie er spennende, og hvis vi kan bidra til å finne disse kirkeklokkene, så har vi gitt et bidrag til den dansk-norske unoinshistorien, sier de tre.
– Hvor mye koster det å leie letefartøy og ROV'en og annet leteutstyr i fem dager?
– Vi har tatt på oss jobben for 50.000 kroner. Så får vi tro og håpe at søket blir vellykket, sier Oddbjørn Dankel.
SKIPSFORLIS: I 1558 gikk det danske orlogsskipet «Gabriel» ned. Om bord var fem kirkeklokker fra Stavanger Domkirke.
STED: Trolig nord for Håstein, vest av Tananger. To skjær har fått navnet store og lille Klokkeskjær.
TIDLIGERE SØK: På 1960- og 70-tallet fant man sju kanoner og skipsankeret mellom Klokkeskjær og Håstein.
VIL SØKE PÅ NY: Kunstner Paul Kos og kunstprosjektet Nabo- lagshemmeligheter har fått Karmsund Underwater Inspection AS til å ta på seg letejobben. De bruker en fjernstyrt undervannsrobot ( R.O.V.-teknologi) for om mulig å finne klokkene.
Hvis vi leter i riktig område, har vi god tro på at vi vil finne de fem kirkeklokkene, sier Kjetil Stensen. (Foto: Kristian Jacobsen)
Kommentarer