Det var i en kronikk i dagens Stavanger Aftenblad Melvær&Lien-rådgiverne Line Grønhaug og Inger Lise Aarrestad skrev at de ville ha verdensutstillingen til Stavanger.
Da Skretting leste kronikken over frokosten, tente han umiddelbart på ideen.
Kan bli realitet
– Jeg tenkte: Jippi, dette vil jeg være med på. Selv om det vil være en utrolig utfordring, bør en gruppe sette seg ned og se på mulighetene, sier han.
Skretting mener Stavanger gjennom en årrekke har vist hvilket potensial som ligger i regionen.
– Dette minner litt om startfasen i prosessen med å få kulturbyåret til Stavanger. Det var også en vill ide, men folk innenfor kultur- og næringslivet samlet seg og fikk gjennomført prosjektet. I vårt distrikt har vi en vanvittig vilje til å dra i samme retning, noe blant annet ONS, Gladmat og Bocuse d'Or viser. Derfor tror jeg denne ideen kan bli en realitet, sier han.
– Hvilken rolle kunne du tenke deg å ha?
– Dette er ingen jobbsøknad, men jeg tror en slik prosess vil trenge flere kreative krefter innenfor samfunnet. Det må først vurderes om dette er realistisk i forhold til økonomi og størrelse, og det må være i denne planleggingsfasen jeg kunne tenke meg en rolle, sier Skretting.
Det at tre lokale firmaer nylig vant konkurransen om å lage Norges paviljong på Expo-utstillingen i Shanghai i 2010, mener han er en glimrende start for å utvikle ideen.
– Det er stort i seg selv, men gir også muligheter til å vise fram regionen vår. Rogaland har ingenting å skjems over, og det vil gi enorme ringvirkninger hvis ideen blir realisert, sier Skretting.
Ka då, ittepå?
Tidligere strategidirektør i Stavanger 2008 Rolf Norås jobber nå med langtidseffektene av kulturbyåret. Han synes initiativtakerne fortjener ros for ideen, men mener prosjektet virker veldig ambisiøst.
– Vi ble selv beskyldt for å være naive og stormannsgale da vi ville ha kulturbyåret til Stavanger, og jeg vil derfor ikke avskrive ideen. Forskjellen mellom disse prosjektene er likevel at problemene etter en eventuelt verdensutstilling vil bli større enn de Stavanger 2008 har. For eksempel må infrastrukturen bygges kraftig ut, og det må gjøres store fysiske inngrep med blant annet nye bygninger. Hva skal man gjøre med dette etter at verdensutstillingen er ferdig, spør han.
– Et så omfattende arrangement gjør at det også må tenkes langt utover kommunegrensen, med de utfordringene det medfører. Jeg ser også at kronikken sammenligner Stavanger med Sevilla, som arrangerte Expo i 1992. Vi må her huske på at Sevilla hadde et stort og forlatt område som var tilgjengelig for slike dimensjoner, sier Norås.
– Enklere å arrangere sommer-OL
Forfatterne av kronikken, Inger Lise Aarrestad og Line Grønhaug, mener man ikke trenger å begrense arrangementet til kun å foregå på land.
– Det ville bare være naturlig for oss å ha en verdensutstilling som er delvis på land og delvis offshore. Vi kunne benytte oss av kunnskapen vi har opparbeidet oss fra å bygge enorme installasjoner i Nordsjøen, skriver de.
Området som skal brukes til å arrangere Expo i Shanghai i 2010 tilsvarer ti prosent av Stavanger kommune, og arrangementet venter rundt 70 millioner besøkende. Ordfører Leif Johan Sevland mener Expo-ideen er god, men at den er for ambisiøs.
– Det vil trolig være enklere å arrangere sommer-OL enn Expo. Det er enorme utfordringer knyttet til bruken av bygningsmassen i ettertid av et slikt arrangement, sier han.
Kommentarer