• FOTO: Pål Christensen

2700 vellykkede hopp fra Kjerag

I sommer har basehopperne gjort 2700 nervepirrende stup fra Kjerag. Dødsulykke har det ikke vært siden 2005.

– Nå har vi tre gode sesonger bak oss uten dødsulykker, konstaterer Stein Edvardsen fornøyd.

Nestlederen i Stavanger baseklubb var den første som turte hoppe med fallskjerm fra Kjerag. Siden 1994 er det utført 29.000 hopp. Ni har hatt dødelig utgang.

I år har det vært to redningsaksjoner der basehoppere er blitt hentet av helikopter. Den alvorligste ulykken skjedde da to basehoppere forsøkte seg på fjellklatring. Den ene fikk alvorlige hodeskader, beinbrudd og punktert lunge. Han ligger nå på et sykehus i Østerrike.

– Han skadet seg veldig, men har våknet. Den videre status har jeg ikke, sier Stein Edvardsen.

Mener hopperne bør betale selv

En 34 år gammel mann fra Trondheim omkom nylig da han hoppet i fallskjerm fra Trollveggen. Som det eneste fjellet i landet er det forbudt å basehoppe fra Trollveggen. Forbudet ble innført i 1986 på grunn av mange dødsulykker og farlige redningsaksjoner i en fjellvegg med fare for steinsprang.

Ifølge NRK foreslår politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal at basehopperne skal betale redningsaksjonene selv. Avdelingsdirektør Stein Solberg ved Hovedredningssentralen for Sør-Norge er uenig. Han mener det er feil å kreve ekstremsportutøverne for penger dersom de trenger hjelp. Redningstjenesten er der for alle, også de som gjør dumme ting.

– Trollveggen er faktisk et veldig bra fjell for basehopping, men når uhellet er ute er redningsarbeidet farlig. Jeg kan forstå at forbudet ble innført på 80-tallet da det var veldig mange ulykker. I dag er forbudet utdatert. Det forundrer meg er at vår aktivitet er forbudt, mens paragliding, fjellklatring og andre aktiviteter er lovlige, uttaler Stein Edvardsen.

Han kjente den avdøde nordmannen, som også har vært i Kjerag og hoppet. Hver gang noen har omkommet i Lysefjorden har spørsmålet om forbud blitt reist sammen med diskusjoner om hvem som skal betale redningsaksjoner.

Kan ikke forby Kjerag-hopp

I år 2000 konkluderte Justisdepartementet at det verken vil forby basehopping generelt eller fra Kjerag spesielt. Justisdepartementet har kun hjemmel til å forby basehopp i Kjerag dersom to kriterier er oppfylt: At aktiviteten medfører risiko for liv og helse, og at en redningsoperasjon medfører fare for hjelpemannskaper. Det siste kriteriet er ikke oppfylt i Kjerag, ifølge departementet.

Heller ikke er det aktuelt å kreve tilbake penger fra ulykkesofrene etter redningsoppdrag. Fordi det kan være vanskelig å beregne kostnadene, fordi innkrevingen kan komme til å koste mer enn den er verd, og fordi folk i nød av økonomiske årsaker kan vegre seg for å søke hjelp.

Vanligvis besøker om lag 300 basehoppere Lysebotn hver sommer. De utfører gjennomsnittlig 2500 hopp, pluss-minus 500. De første årene var statistikken skremmende. Ett av rundt 800 hopp gikk galt. Nå er det gjort om lag 7500 hopp uten fatal utgang siden australske Darcy Zoitsas omkom 19. juli 2005. Han ventet for lenge med å slippe skjermen.

– Vi har tatt flere krafttak for å øke sikkerheten. Dette har gitt resultater. Siden 2002 har vi bare hatt én dødsulykke. Vi er ikke helt fornøyd, men ganske tilfreds med statistikken, sier Stein Edvardsen.

Les også

Fakta

B.A.S.E står for building (bygning), antenna (antenne), span (spenn, f.eks. broer) og earth (jorden, f.eks. fjell).

Relaterte bilder

FOTO: Tor Inge Jøssang

Siste nytt

Siste 100 saker