FOTO: Kenneth Bjerga
Forsker Olle Johansson mener strålingen fra de om lag 220 mobilmastene i distriktet er helsefarlig.
AV: tor gunnar tollaksen
Doktor Olle Johansson er professor i nevrologi ved Karolinska Institutt i Stockholm. Siden tidlig på 1970-tallet har han sett på biologiske endringer som følge av elektromagnetisk stråling.
Han mener strålingen fra basestasjoner gir helseplager selv ved lav stråleverdier og mener folk ikke beskyttes godt nok.
Grenseverdier er for høye
– Gjeldende grenseverdier er satt ut fra akutte, termiske effekter og har ingenting med langtidseksponering å gjøre. Dette er tekniske verdier som ikke forholder seg til medisinske, biologiske virkninger. Barn er særlig utsatt, siden de er i en utviklingsfase og skal leve med denne strålingen hele livet, sier Johansson til Aftenbladet.no
Nylig kom Johansson hjem fra en internasjonal konferanse i London, der stråleproblematikken i dagens samfunn var på dagsorden. Konklusjonen på konferansen var at gjeldende grenseverdier ikke ivaretar folks sikkerhet på en tilstrekkelig måte.
Stråling i Bekketunet barnehage
Forleden konkluderte helsesjef Egil Bjørløw i Stavanger med at strålingen fra de fire mobilantennene, som står på veggen i boligblokken i Bekkefaret og stråler inn i Bekketunet barnehage, ikke medfører helsefare.
En opptelling fra teleselskapene viser at det finnes rundt 220 slike unike adresser for basestasjoner i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.
Ingen vet med sikkerhet om strålingen utgjør helserisiko for folk som oppholder seg nær dem over tid.
Ingen forskning i Norge
– Ved normal plassering av basestasjonene blir eksponeringen ekstremt lav i forhold til grenseverdiene. Vi ser jevnlig på den forskningen som foreligger, og ut ifra den har vi ikke grunnlag for å si at dette er helsefarlig, men vi trenger flere studier for å trekke endelige konklusjoner, sier seksjonssjef Merete Hannevik i Statens strålevern.
I Norge foregår det ingen offisiell forskning på området. I 2000 utarbeidet Statens strålevern i samarbeid med teleselskapene Telenor og NetCom en målerapport som viser lave eksponeringsverdier.
Rapporten konkluderer med at det er først når du står tett inntil, eller i enkelte tilfeller innenfor fem meter, at strålingen kommer opp mot grenseverdiene.
Kommunen har bedt om oversikt
Stavanger kommune har etter saken i Bekketunet bedt teleselskapene om å få en oversikt over hvor basestasjoner i kommunen er plassert. eiendomssjef Jostein Førland er usikker på om informasjonen vil bli offentlig tilgjengelig, men understreker at det ikke er aktuelt å gi tillatelse til at stasjoner settes opp ved skoler eller barnehager.
Det finnes i dag ikke begrensninger for hvor mastene plasseres. Heller ikke er det tiltak som er meldingspliktig i henhold til plan- og bygningsloven.
Teleselskapene betaler ofte noen tusenlapper i året per antenneenhet, noe som samlet kan gi grunneiere beløp på 40.000-50.000 kroner, alt etter hvor mange enheter det er på eiendommen.
Teleselskapene hemmeligholder plassering
Telenor og NetCom er godt etablerte i markedet i dag. På full fart inn er også Nordisk Mobiltelefon, Ice, og Network Norway, som sammen med Tele2 setter opp master.
Noen ganger samarbeider selskapene om mastene og leier kapasitet av hverandre. Men som regel er de konkurrenter til de mest strategiske plassene som gir best dekning og løser kapasitetsproblemer.
Ingen av teleselskapene ønsker å oppgi hvor basestasjonene står.
Hensyn til rikets sikkerhet
Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor sier at historisk har dette vært begrunnet med konkurranse- og sikkerhetsmessige hensyn. Telenor er i disse dager i dialog med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om reglene for frigivelse av slik informasjon skal lettes på.
Skal det skje bevegelser her, må saken opp i Samferdselsdepartementet.
– Noen har kommet med spørsmål om en slik oversikt i debatten vi har vært gjennom angående mobilmaster, men foreløpig er det ikke avgjort om det skjer, sier Jørn Ringlund, avdelingsdirektør i post- og teleseksjonen i Samferdselsdepartementet.
MIKROBØLGER: Stråling fra høyfrekvente kilder som mobiltelefoner, mobilantenner, trådløse nettverk og trådløse telefoner.
GRENSE: 2-10 watt/kvm, alt etter frekvens. Norge forholder seg til grenseverdier satt av ICNIRP, den internasjonale organisasjonen for ikke-ioniserende stråling.
TERMISK: Grenseverdiene er satt med utgangspunkt i strålenes evne til å varme opp huden, uten å ta hensyn til biologiske effekter eller langtidseksponering.
FORSKNING: I Norge pågår det ikke offisiell forskning på eventuelle helseskader fra høyfrekvente kilder.
INTERNASJONALT: Høsten 2007 framla The Bioinitiative Group en rapport, basert på over 2000 studier, som konkluderte med at dagens grenseverdier er for høye til å beskytte folk.
FOTO: Jan Tore Glenjen
Kommentarer