Det har lenge vært kjent at hunden er menneskets beste venn. Men om
man snur på flisa og spør hvem som er hundens beste venn, blir
saken litt mer komplisert.
Kan det være slakter Idsøe? Eller kanskje en dyktig veterinær? Innehaveren av et hundepensjonat vil helt sikkert figurere høyt oppe på en slik liste, og Aase Tofte må kunne sies å være hundepensjonatenes førstedame i Stavanger. Helt siden hun kom flyttende til byen fra Gudbrandsdalen tidlig på femtitallet har omsorgen for dyr, egne og andres, vært jobb nummer en. Tusenvis av hunder, hester, katter, kaniner, marsvin, ildere, geiter og andre skapninger har hospitert hjemme hos Tofte på Hindal gård på Hinna. Og apekatter! ??? -Ja, det skjedde flere ganger det at vi hadde aper her på gården. En gang klarte en av dem å stikke av også. Han hadde lukket opp døra til buret, og borte var han. Vi fant han i toppen av et tre, men han ville ikke ned igjen. Men så kom eieren og ropte til han at han skulle få pannekaker. Dermed var saken løst. FIRBEINTE VENNER Tofte var også matmor til to nøster av noen bjørnunger i en periode, men for det meste har det gått i vanlige husdyr. Det kan være dramatisk nok i seg selv. Flere ganger har hybelboende hunder bitt fra seg. Det har selvsagt vært min feil alle gangene, og jeg har ennå ikke kommet over en hund jeg ikke torde å gå inn i buret til, forteller Tofte. For tiden har hun selv bare en hund. King, en voksen schäferhann, følger henne overalt. Til våren skal han få selskap. Han er så glad i valper, og det blir fint for ham å få noen å leke med, tror Tofte. Men før det kommer en ny schäfervalp til gården, vil fire andre firbeinte finne veien til Hindal. Sist helg var nemlig Tofte på handletur til Sverige. Ingen vanlig svenskehandel akkurat. I Gøteborgs-traktene fant hun fire ridehester, halvblodshester til cirka 50.000 kroner stykket. Disse dyrene skal bli stammen til den nye satsingen på gården. I Sverige har voksenridning vært populært lenge, og til våren vil vi prøve å få til noe lignende her. Det blir et tilbud rettet mot folk som har ridd før, og som ønsker å ri igjen, forklarer Tofte. Svenskene skal gjennom helsesjekk og en byråkratimølle før de innfinner seg på Hindal. Tofte regner med å ha dem der om et par uker. KAMP Apropos byråkrati. Helt siden hun kom til gården for femti år siden har Tofte kjempet for å bevare Hindal gård, ofte med byråkrater som motstandere. Vi har hatt advokat kontinuerlig her siden 40-tallet. Det har vært en slitsom kamp, sier Tofte. Forskjellige planer for den staselige gården og tomta har kommet og gått. Deler ble lagt ut som kirketomt, men det ble trukket tilbake. Alle mulige slags veier fram og tilbake over eiendommen er blitt drøftet og utredet. Planene er blitt møtt med kraftig motstand fra Tofte. Nå ligger saken hos riksantikvaren. Jeg har skrevet utrolig mange brev for å verne gården oppgjennom årene. Forhåpentlig blir den fredet. -Tror du noen i kommunen har vært redd deg? -Jeg håper det, kommer det kontant fra den uvanlig spreke pensjonisten. Sønnen overtok driftsansvaret på gården for noen år tilbake, men ingen må tro at Tofte har ligget på latsiden av den grunn. Arbeidsdagen begynner i seks-sjutiden om morgenen, og kan gjerne gå utover kvelden. Særlig i høysesongen for dyrepensjonat, jula, påsken og sommerferien, er det travelt. Ingen tradisjonell pensjonisttilværelse med andre ord. Når hun innimellom tar litt ferie er det gjerne for å få med seg internasjonale hestegallaer. Neste reise går til verdensmesterskapet i sprangridning i Spania.
Navn: Aase Tofte Født: 26. november 1920 Yrke: Pensjonist Anledning: Har drevet hundepensjonat i femti år.
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver.
Les debattreglene.
Vennlig hilsen Aftenbladet.
Kommentarer