Alle i Snorres gate 1 har en katt

- Jeg har bare én katt, sier Anita Hetland og smiler.

- Det spesielle her i huset er at de andre også har minst én katt hver. Det var muligens litt flaut da vi fikk katt nummer fem. Nå tenker jeg ikke så mye over det lenger, fortsetter hun.

Fire katter av rasen main coon smyger seg rundt omkring i stuen mens matmor gavmildt deler ut lørdagsgodt.

Ute i hagen spankulerer ytterligere to huskatter som ikke lenger tør å komme inn.

Kanskje ikke så rart. Sirius alene veier nærmere ti kilo.

Klare regler

For geografisk sett å holde familien samlet har Hetland bygget en generasjonsbolig på Rosseland. Her er det plass til både foreldre to sønner og ei datter.

- Det er jo også veldig greit for kattene. Her er det alltid noen som kan se etter dem, sier Anita og slår seg ned i sofaen ved siden av sin mann, Egil.

Kattene følger etter.

- Bare så det er sagt. Det er bare kattene som får lov til å gå på bordet her hos oss, sier herr og fru Hetland samtidig som El Zorro legger seg så lang den er, og den er veldig lang, på stuebordet.

Hjertemedisin

Hetlands maine coon-historie startet for litt over tre år siden da Egil fikk infeksjon på hjertet.

- Jeg måtte ha meg en hjertemedisin. Katter er flotte i så måte, mener herr Hetland, som egentlig ville ha en gaupe.

- Men det er jo ikke lov, sier han tørt før han legger til at main coon er verdens største katterase og at den ofte kalles gaupekatten.

(Saken fortsetter under bildet)

Main Coon, som har sin opprinnelse i Maine i USA, er verdens største katterase. Når Anita Hetland kommer hjem fra jobb pleier El Zorro å reise seg opp på to ben og gi henne en klem. (Foto: Lars Idar Waage)

FOTO: Lars Idar Waage

Det er ikke mange katter som er så store at de kan legge armene rundt halsen din og ønske deg velkommen hjem etter en hard arbeidsdag. Maine coon er det.

- El Zorro er flink slik. Den gir meg alltid en god klem når jeg kommer hjem fra jobb, sier Anita, mens Sirius – familiens internasjonale champion – betrakter oss tobente fra sin plass i lekestativet høyt opp under taket.

Glade i dyr

Å si at familien Hetland er glade i dyr er en underdrivelse.

I tillegg til seks katter inneholder generasjonsboligen en hund, fisker og fugler. Mest lyd lager definitivt papegøyen Cleo, som til stadighet kommer med kommentarer.

- Når vi har besøk må vi gjøre oppmerksom på at vi har en del dyr. En elektriker som var her ble varskuet om kattene, men papegøyen kom som et sjokk på ham, ler Egil, samtidig som Cleo roper «gå vekk, gå vekk».

Først falt Hetland for kattenes størrelse. Siden fant familien ut at Main Coon-rasen har et veldig fint lynne. (Lars Idar Waage)

FOTO: Lars Idar Waage

- Vi har alltid vært glade i dyr. Høne, hamster, kanin... Vi har hatt alt mulig, sier Egil, mens Tor Einar, deres eldste sønn, fisker frem en liten fiskestang som med ett vekker kattenes interesse.

En fabelaktig rase

Med sine 9,5 kilo hopper Sirius overraskende mykt ned fra sin plass under taket og hjelper Luna i jakten på fjørene som henger i snøret.

- Først ble vi veldig imponerte over størrelsen på disse kattene, men de er også veldig snille og rolige. De verken biter eller klorer. De er lekne og kosete, sier yngstemann Jan Egil.

- De er nesten gildere enn mennesker, legger faren til med et smil.

Når Jan Egil og Tor Einar flytter ned i kjelleren vil familien kle en gammel klessjakt med stoff som kattene kan klatre på. På den måten kan kattene bevege seg fritt mellom etasjene.

Kattebobil

Hvor mye koster så denne hobbyen. Egil innrømmer at flere av stativene familien har skaffet seg er kjøpt for en rimelig penge direkte fra den danske fabrikken som produserer dem.

- Vi har ingen kull selv, så til nå har pengene bare gått ut, sier Anita.

- Men så sparer vi penger på ikke å røyke, sier Egil, som mener det rettferdiggjør en del av katteutgiftene.

I tillegg til mat, leker og annet katteutstyr kommer alle reisene.

- Vi er på en del utstillinger i løpet av et år. I fjor ble det åtte reiser, sier herr og fru Hetland.

Nå, etter at sønnene har gått til anskaffelse av en bobil, trenger uansett ikke reisene å bli så dyre.

Bobilen er innredet både for tobeinte og firbeinte.

Hetlands huskatter våger seg sjelden inn i huset til Main Coon-gjengen. Heisen opp til Egil og Anitas foreldre tar de imidlertid ofte. (Foto: Lars Idar Waage)

FOTO: Lars Idar Waage