Prosjektansvarlig Olle Hemdorff ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er en munnrapp og humoristisk danske, som aldri legger skjul på sin fryd over nye, spennende fortidsfunn.
Denne gangen jubler han og kollegene ved museet over sjeldne oppdagelser i et utgravingsområde på Kvia, rett ved Jærbanen, på eiendommen til Jærmuseet Vitengarden i Hå.
Heller ikke museets leder Målfrid Snørteland, eller tiltakshaverne som betaler regningen for utgravingen, henger med hodene.
"Gleden i skåret"
Hovedfunnene omfatter stolpehull etter et såkalt toskipet langhus på 18 ganger 5,5 meter. Trolig fra rundt 2000 f. Kr. Det vil si i slutten av yngre steinalder. Videre en grav med brente menneskebein, trolig fra rundt 500 f. Kr. i overgangen mellom bronse- og jernalder.
Samt et høyst spesielt keramikkskår som høyst sannlig er like gammelt som huset.
- Her snakker vi ikke om skår i gleden, men om gleden i skåret, humrer Hemdorff med tanke på sistnevnte gjenstand.
Det 12 meter brede og 425 meter lange utgravingsområdet overlapper med en bit av en kommende fellestrasé for fjernvarmerør, to vannrør, en høyspentledning og to bredbåndsledninger mellom Nærbø og Kviamarka.
Regningen for utgravingen på rundt 1,7 millioner kroner betales av Jæren Fjernvarme AS, Jæren Everk, Tine og Hå kommune. Feltarbeidet avsluttes denne uka.
Steinalder-bønder
Plasseringene av stolpehullene på gården indikerer at det anslagsvis 4000 år gamle huset er fornyet flere ganger, ifølge arkeolog og feltleder Astrid Bjørlo og Olle Hemdorff. De to viser hvordan flere stolpehull markerer det som trolig har vært et inngangsparti. I seg selv et sjeldent funn.
De siste tiårene har arkeologene puslet sammen et mye mer nyansert, men ennå langt fra komplett bilde av hva slags samfunn og levesett som fantes i Skandinavia så langt tilbake som funnene på Kvia stammer fra.
I Norge, ikke minst på Jæren, har man påvist tidlige former for jordbruk og husdyrhold flere tusen år før Kristus. Hvor tidlig og hvor utstrakt disse tidlige bøndene drev oversjøisk handel er noe mer usikkert. Det er her koppe-skåret fra Kvia kommer inn i bildet.
Importert sjøveien
- Koppen kan ha vært importert fra Danmark, sier Astrid Bjørlo. Danske Hemdorff går lengre: - Jeg er ganske overbevist om at koppen er produsert i Danmark, sier han og viser til at både leirtypen og utformingen bærer umiskjennelig preg av å være av dansk opprinnelse.
C14-analyser med et slingringsmonn på pluss/minus 30 år av kornrester i stolpehullene hvor keramikkskåret ble funnet vil gi fasiten.
- Hvis koppen er laget rundt 2000 år f. Kr. – ja da bekrefter det også at dette er Norge hittil eldste kjente gårdsbruk, sier Olle Hemdorff. I tillegg blir funnet en veldig god bekreftelse på at det nesten 3000 år før vikingtiden var forholdsvis utstrakte oversjøiske forbindelser mellom Jæren og Danmark over Skagerrak, påpeker han.
Hakkejordbruk
Ifølge Hemdorff var huset trolig bebodd av en familie med fem-sju medlemmer som dyrket både bygg, hvete og hadde husdyr. De drev et hakkejordbruk hvor kornet sannsynligvis ble dyrket i buskete klynger på solrike steder.
Det spesielle med det betydelig yngre gravfunnet på gården er at graven ligger lavt i terrenget inn mot en myr, mens graver vanligvis ble plassert på høydedrag.
- Derfor har denne graven trolig markert en grense mot en nabogård. Den inneholder rester av mange brente menneskebein. Noen er såpass store at det kan være mulig å bestemme alder og kjønn, sier Hemdorff.
På historisk gårdsgrunn: Fra venstre arkeologene Monika Serafinska og Ihab Dababsa, botaniker Paula Utigard Sandvik, prosjektleder Olle Hemdorff, Hå-rådmann Lars Kolnes, Jærmuseet Vitengarden-leder Målfrid Snørteland, Jæren E-verk-sjef Birger Høyland, avdelingsleder Helene Østby Larsen, Jærmuseet og feltleder Astrid Bjørlo.
Kommentarer