Slik kunne Garborgsenteret blitt

Kommunestyret i Time har allerede vedtatt at det nasjonale Garborgsenteret skal ligge i Forum Jæren.

Et valg Guro Hovda reagerer på.

- Jeg må få lov til å si at jeg er oppgitt over Time kommune. Jæren har så mye å vise frem, men i stedet for å la kultur, arkitektur og natur jobbe sammen, som tilfellet ville vært om senteret ble lagt til Knudaheio, så faller valget på Brynebyen. Helt feil, mener arkitekten, som betviler at Time er klar over hvor stort formidlingsansvar det ligger i å opprette et nasjonalt Garborgsenter.

For spesielt interesserte

Hovda, som i dag jobber hos Plank Arkitekter i Sandnes, nevner både Hamsundsenteret på Hamarøy og Ivar Aasen-senteret i Ørstad når hun skal forklare sine synspunkt. At arkitektur og beliggenhet kan virke som nye innfallsvinkler inn i kulturen.

Bildegalleri: Se arkitektens tegninger her

- Vi skal ikke glemme at flott arkitektur i seg selv er noe folk flest vil oppsøke. Det samme gjelder den jærske naturen, sier arkitekten og fortsetter:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Guro Hovdas materialvalg har sitt utspring i både det moderne og det tradisjonelle innen jærsk byggeteknikk. Inngangspartiet skal være lunt og varmt. Her brukes derfor tre. (Tegning Guro Hovda)

- Plasseres senteret i Knudaheio vil derfor også folk som i utgangspunktet ikke er så interesserte i Garborg, eller som kanskje ikke kjenner til kunstneren fra før, finne veien inn dørene. Plasseres det ved Høghuset på Bryne er det større sjans for at kun de som allerede er interesserte i Garborg besøker senteret, mener Hovda.

- Det er dette jeg mener når jeg sier at et Garborgsenter i Bryne sentrum ikke blir et nasjonalt, men et lokalt senter for spesielt interesserte. Vi trenger flere innfallsvinkler enn bare kulturen, sier hun.

Ødelegger ikke

Hovda er klar over at Time mållag anbefalte å plassere Garborgsenteret på Bryne fordi man er redde magien på Knudaheio skal forsvinne om senteret havner der.

Dette er hun ikke enig i.

- Ved å plassere senteret 350 meter fra skrivestova – mot Bakkatjørna – vil det ligge i nærheten av skrivestova samtidig som begge bygningene får leve sitt eget liv uavhengig av hverandre, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slik ser Guro Hovdas kafé og selskapslokale ut. Lokalet er inspirert av Hulda og hennes interesse for mat. (Tegning: Guro Hovda)

Hovda har ikke glemt Hulda Garborg i sin diplomoppgave.

- Det er viktig å kjenne Hulda om en fullt ut skal forstå Arne. Ved å ta Hulda i senteret får en også flere strenger å spille på. De to hadde helt separate kunstneriske liv, men brant for de samme sakene, sier arkitekten.

Huldas interesser for blant annet dans, teater, politikk eller mat finnes i Hovdas tegninger.