I 2008 ble den humanitære organisasjonen NODAT stiftet og siden har terapihundene deres gledet mennesker på blant annet pleiehjem og sykehus. Nå ønsker organisasjonens leder, Ida Eliassen-Coker, å ta steget inn i norske fengsler.
- Vi ser for oss to muligheter. Enten at terapihunder, ledsaget av sine eiere, besøker innsatte, eller at innsatte får muligheten til å overta omplasseringshunder mens de soner, sier Eliassen-Coker.
Mer enn glede
Eliassen-Coker påpeker at hundeforsøk i utenlandske fengsler har gitt gode resultat. Hun mener det er flere grunner til at hunder bør være representert også i norske fengsler.
Menneskets beste venn kan, slik hun ser det, være mer enn en gledesspreder for innsatte.
- Blant annet så er hunder uten fordommer. I motsetning til enkelte mennesker vil ikke en innsatts historie ha innvirkning på hunden. Hundekontakt kan være fordelaktig for mennesker som har dårlige erfaringer fra menneskelige relasjoner. Forskning viser at hundehold gir en rekke helsemessige gevinster, samtidig følger det ansvar med å ha hund, sier lederen i NODAT.
Eliassen-Coker ser for seg en ordning hvor innsatte får en omplasseringshund og utdanner den til terapihund i god tid før de blir løslatt.
- På den måten knyttes det bånd mellom den innsatte og hunden. En relasjon som han eller hun kan ta med seg ut i samfunnet som venter utenfor fengselet den dagen soningen er over, sier hun.
Vanskelig
Ved Åna fengsel har de innsatte allerede to hester og 120 kyr og kalver som de tar seg av. Fengselsbetjent Svein Ueland, som er leder i Åna funksjonærforening, tror at kontakt med hunder også kan ha positiv innvirkning på innsatte.
- Dette er en spennende tanke, men det vil bli vanskelig å gjennomføre ved Åna fengsel. Kanskje passer det bedre i en eller annen form lenger ute i soningsforløpet og etter soning. Da tenker jeg på mer åpne institusjoner eller behandlingsinstitusjoner, sier Ueland.
Han poengterer at kriminalomsorgens hovedoppgave er å forberede de innsatte best mulig til samfunnet etter soning.
- Tre ting står i fokus: Arbeid, bosted og fritid. Fritid kan være et skummelt punkt for dem som ikke har noe å fylle den med. For noen kan en hund, og ikke minst et hundemiljø, bli løsningen, sier fengselsbetjenten, som også ser at hundehold kan være god trening.
Begrensninger
Samtidig som Ueland berømmer NODAT som en frivillig organisasjon som stiller opp for andre, understreker han at han selv ikke har inngående kunnskaper om hundehold.
- For meg er det viktig at folk har kontroll over sitt eget liv før de eventuelt tar ansvaret for en hund, sier Ueland.
Han mener det vil være umulig å gi innsatte ved Åna omplasseringshunder. I Rødgata, som den åpne soningen ved Åna fengsel heter, bor fire innsatte i hver leilighet. Allergi er blant ankepunktene mot at en leilighet også skal få firbente beboere.
- Røde Kors har allerede en besøkstjeneste her hos oss. Det er fint for de innsatte å få prate med andre enn oss ansatte. Når det gjelder NODATs terapihunder stiller jeg meg imidlertid mer positivt til at innsatte får møte disse under eventuelle permisjoner utenfor fengselsområdet, sier Ueland.
- Ønsket mitt er at terapihunder fra NODAT kan gå turer med innsatte også etter at de er ferdige med soningen. Enkelte tidligere innsatte har ikke noe miljø å gå tilbake til. I slike tilfeller kan en slik relasjon være gull verdt. En døråpner, mener Ueland.
Fengselsleder Mette Grude ønsker ikke å kommentere saken før det foreligger en formell henvendelse fra NODAT.
Kommentarer