Blant de fire var den da 17 år gamle Inge Steensland. Den vanligvis tilbakeholdne 86-åringen har denne uken fått en del oppmerksomhet etter å ha stått bak det meste av finansieringen av Redningsselskapets nye superraske redningskrysser til 20 millioner kroner med navnet «Inge Steensland».
Neste uke skal Steensland i fokus igjen. Da skal han og noen få andre av landets mest sentrale og gjenlevende motstandsfolk fra krigen gjengi sine krigsopplevelser i et symposium arrangert av Utenriksdepartementet og Forsvaret i den norske ambassaden i London. Arrangementet er del av 65-årsmarkeringen for krigens slutt.
Inge Steensland som er blant landets høyest dekorerte krigsdeltakere blir blant deltakerne. Han har aldri tidligere snakket offentlig om sine krigsbragder.
Flukt
Stavangermannen, megleren, skipsrederen og motstandsmannen Steensland forlot Kalhammervigå i Stavanger i motorbåten «Sjøgutt» i grått duskregn om kvelden 10. juli for 69 år siden. At de nådde velberget i land i landsbyen Sandend ved Peterhead tre dager senere skyldes mer flaks enn kald beregning.
De fire var utenom Steensland, brødrene Johannes og Olav Thorsen samt Kjell Endresen. De to førstnevnte lever fortsatt, mens Olav Thorsen omkom da Sunderland-flyet han førte ikke vendte tilbake fra tokt en måned før krigens slutt i 1945. Kjell Endresen døde for noen år tilbake.
– Underveis over Nordsjøen røk toppakningen til motoren 12 ganger. Hver gang klarte Olav Thorsen å reparere pakningen på en improvisert måte, sier Inge Steensland til Aftenbladet.
– Selv visste jeg den gang knapt hva en toppakning var for noe. Olav tok først i bruk linoleumet fra dørken i motorbåten. Da dette var oppbrukt skar vi av læret fra et par sjøstøvler vi hadde om bord, fortsetter Steensland.
Uvær
På denne måten klarte de fire å kave seg over det værharde havstykket. Det dårlige været gjorde det umulig å gå tilbake til Norge og søke nødhavn. Det blåste nemlig kraftig fra øst under hele overfarten.
Et annet poeng med den dristige seilasen er at de fire ungdommene dro fra selve Stavanger by. Det er ikke kjent at noen andre nordmenn kom seg velberget over til Storbritannia fra havnen i Stavanger i løpet av krigsårene, påpeker Inge Steensland.
Til tjeneste
På britisk grunn meldte de fire seg til tjeneste i de norske styrkene. Steensland ble rekruttert til det kjente Kompani Linge som utdannet spesialister til motstandsarbeid i hjemlandet. Senere søkte han seg over til Marinen og deltok blant annet på en britisk destroyer under invasjonen av Normandie 6. juni 1944.
Aksjon
Den siste krigsvinteren visste de allierte at tyskerne hadde planer om å ødelegge norske havner ved en alliert invasjon. En antisabotasjeplan ble lagt for å hindre tyskerne i å sprenge.
Planen fikk navnet «Polar Bear». Marinen avsatte personell og den 21 år gamle fenrik Inge Steensland ble utpekt til å lede aksjonen i Østfold. I januar 1945 kom han i hemmelighet til fylket fra Sverige.
Med støtte fra Milorg kapret han 11 taubåter i Fredrikstad og et bergingsskip i Moss og seilte fartøyene til svensk havn i Strømstad. Aksjonen var dristig, men grundig planlagt. Den ble gjennomført rett for nesen til tyskerne 8. februar 1945.
Ny kapring
11 dager senere var Steensland på ferde igjen. Tross skjerpet tysk vakthold kapret han denne gang to dampskip i Fredrikstad og førte også disse til Sverige.
Aksjonene lammet sjøtrafikken i Fredrikstad havn. Den førte til at tyskernes transportkapasitet ble sterkt redusert. Samtidig var det vellykkede raidet en kraftig oppstiver for moralen blant den norske befolkningen.
Da tyskerne kapitulerte i mai deltok Steenslands folk under overtakelsen av havneanleggene i Østfold.
Krigskorset
Inge Steensland ble for sin krigsinnsats, og ikke minst for de to kapringsaksjonene i Østfold, hedret av Regjeringen i 1946 med krigskorset med sverd som er Norges høyeste utmerkelse. Han ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1946 som beste elev. I 2004 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin sivile innsats etter krigen.
Kommentarer