Kvekkende froskeforskere studerer løgne dyr på Finnøy

Latterfroskene på Finnøy er bare halvparten så latterlige som først trodd. I neste uke skal fenomenet kartlegges av landets fremste froskeforskere. Som kan kunsten å kvekke.

Det vakte oppsikt da det i fjor ble allment kjent at en fremmed froskeart med lysegrønn rygg og hang til intense kvakkofonier hadde dukket opp på Finnøy.

LES OGSÅ: (04.10.08)

Nyheten fikk Dag Dolmen, landets kanskje fremste ekspert på herptiler (amfibier og reptiler), til å kvekke til. Dolmen mente det måtte dreie seg om utsatte latterfrosker (Rana ridibunda).

Artens kvekking har nærmest en djevelsk etterklang. Dolmen er selv en djevel til å etterligne den samme lyden.

Fra Polen

De fremmede froskene er høyst sannsynlig avkom etter rumpetroll medbrakt av en ferierende polsk familie for noen år siden.

Men Dolmen stusset over at en froskeart som hører hjemme under andre klimatiske forhold kunne greie seg på våre breddegrader.

Nå har froskeeksperten, som er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseum i Trondheim, nettopp vært en snartur innom Finnøy.

Det han kom over var ikke latterfrosk, men krysninger mellom latterfrosk og grønn damfrosk, pluss grønne damfrosker i hopetall.

- Det kan være at også latterfrosk finnes på Finnøy, men så langt har jeg ikke kommet over den, sier Dag Dolmen. Sammen med forskerkollega Jan Seland skal han nå gå grundigere til verks.

Neppe trussel

Hele neste uke skal de to granske froskefenomenet. Prosjektet inngår i en tiltakspakke mot fremmede arter i Rogaland.

Dolmen tviler på om hybridfroskene, damfroskene og eventuelle latterfrosker på Finnøy utgjør noen trussel mot lokale arter eller økosystem.

- Sannsynligvis ikke. Men de er en påminnelse om at man ikke skal sette fremmed arter ut i natur de ikke hører hjemme i, sier Dolmen og viser til brunsnegleplagen. Spøkefulle finnøybuer på sin side, ser for seg en ny næring: Folk kan stikke innom med brunsnegler, så skal de få froskelår tilbake. Forslaget kommer fra en humrende Trond Spanne som driver gård på Harås nord for Judaberg.

Sjelden

- Men Dolmen, damfrosk - er det en fremmed art i Norge?

- Dette er litt komplisert. Vi har rester av en nordlig populasjon av damfrosk i Aust-Agder. De har hatt større utbredelse tidligere, men dette er den eneste lokaliteten vi vet om i dag. Disse er brunlige i fargen. Damfroskene på Finnøy tilhører den sørlige, grønne varianten og må nødvendigvis være utsatt, understreker han.

Kartleggingen på Finnøy skal uansett munne ut i en vurdering av hvilken trussel de nye froskene utgjør mot annet dyreliv.

- Så blir det opp til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen å ta stilling til hva som skal skje videre, sier Dag Dolmen.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Ryfylke

Riksvei 13 kan forkortes med 3 timer og 30 minutter

Med gul midtstripe og nye tunneler kan bilistene spare flere timer på kjøreturen gjennom Ryfylke, Hardanger og indre Sogn.

Notorisk biltyv herjer i Strand

Politiet i Strand og Forsand ber folk innstendig om å låse både biler og hus, også når de er hjemme, fordi en notorisk biltyv er på ferde. I løpet av en uke har personen trolig stjålet fire biler.

Leserne har vist oss over
200 steder med dårlig mobildekning

Fylket hadde for noen år siden et mobilprosjekt hvor visjonen var null hull i dekningen. I forbindelse med prosjektet ble det laget en dekningsoversikt som viste 880 områder uten dekning i fylket. Aftenbladet vil ha lesernes hjelp til å lage et nytt kart som viser mobilhullene.

Tungt å legge ned Andor Fjelde

Etter 56 års drift legger varehuset Andor Fjelde AS på Jørpeland ned virksomheten 1. juni.

- Ikkje vent all verda av mobilen

Trøysta til ryfylkingar med dårleg mobildekning er at dei<b> langt frå er åleine</b>.

Relaterte bilder

FOTO: Faksimile

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest