Dette vil Giske ha mye mer av

Med et fast grep om avbitertanga foretok Trond Giske offisiell åpning av testboligen i Tårnfalkveien i nybyggerfeltet Sandved vest i Sandnes.

–  Dette er det første huset jeg åpner, men så er det jo også et aktivhus. Husoppvarming og varmtvannsoppvarming – det er der vi må lykkes hvis vi virkelig skal redusere energibruken. Derfor er det viktig at dette blir standard og hyllevare i bransjen, sa Giske.

Næringsministeren fikk en grundig omvisning i den 180 kvadratmeter store boligen, som til forveksling ligner de andre eneboligene i feltet fra produsenten Jadarhus. Men de andre er "bare" lavenergihus eller boliger som tilfredsstiller dagens tekniske energikrav.

Leverer strøm til andre

Pourya Shafizadeh, som har bodd i testhuset i halvannen måned, forklarte Trond Giske hvordan han via Ipaden sin styrer alt lys, vinduer og innetemperatur enten han er hjemme eller på ferie. Shafizadeh og kona skal i tre måneder bo i huset som er bygget etter passivhusstandarden (se fakta). Vinduskarmene og takvinduene avslører hvor tjukk isolasjon som er brukt. Varmetapet er redusert til et minimum.

Det spesielle med det såkalte Isobo aktiv-huset til Jadarhus er at det ikke bare sparer strøm ved passive tiltak som superisolasjon og tetthet. Det er også aktivt i den forstand at det produserer energi med solfangere på taket (sirkulerende varmtvann) og solcellepanel (lager strøm).

I perioder med energioverskudd, leveres solenergien rett ut på strømnettet. Jadarhus har ikke hørt at et tilsvarende bolighus i Norge har fått avtale med en kraftleverandør, noe også Trond Giske var opptatt av.

Lite utvikling i bygg

–  Tenk hvilket potensial dersom dette var standardvare i Norge. I stedet for å spise av energibalansen, avleverer det også kraft, sa Trond Giske. Regjeringskollega Liv Signe Navarsete har uttalt at passivhus blir standardkrav innen 2020.

–  Er byggebransjen flink nok til å utvikle og tilby energieffektive boliger?

–  Nei, ikke i det hele tatt, sier Giske til Aftenbladet. Han opplyser at bygg- og anleggsbransjen bruker bare 0,2 prosent av omsetningen til forskning og utvikling, og han tror virkningen blir stor om bransjen endrer seg, for den er så langsiktig. Om 30 år er bare en tredjedel av boligene nye.

Først i Norge?

Prosjektsjef Kurt Hobberstad i Jadarhus forsvarer at de har kalt testhuset på Sandved for landets første aktivhus. Også Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes forening, tror det er rett.

–   Det er iallfall et av de aller første. Jeg synes det er spennende at Jadarhus gjør dette. De har vært flinke til å dele med sine erfaringer, helt siden de bygget de første lavenergiboligene (i 2003), sier Jæger.

Hobberstad viser til at beregnet energibruk i aktivhuset på Sandved er langt innenfor normene for et passivhus.

–  Snittforbruket for en enebolig på 180 kvadratmeter bygd etter dagens tekniske krav er 28.000 kilowattimer per år. Dette huset skal få tilført kun 7000 kilowattimer, sier Hobberstad. Altså er 21.000 kilowattimer spart.

–  Dette skal ikke bare være et hus med lavt energiforbruk, men det skal oppleves som godt å bo i, også på hustrige høstdager, tilføyer han.

Gunstig for lommeboka


–  Hvordan er totaløkonomien i prosjektet?

–  Det er det store spørsmålet. Prisen på boligen er rundt 10 prosent over normalt etter dagens byggtekniske standard, Tek 10, svarer Kurt Hobberstad. Et ekstralån på 400.000 kroner vil med 5 prosent bankrente koste kjøperen 20.000 kroner per år. Men dersom dette virkelig sparer kjøperen for 21.000 kilowattimer årlig, og hver kilowattime i framtiden vil koste 1 krone, går regnskapet i balanse fra dag én.