En undersøkelse gjort for Jyllands-Posten i 2007 viser at hver tredje danske syns det er greit å stjele på jobben. 28 prosent tenker ikke engang over at de tar med seg kontorrekvisita og andre «småting» hjem.
- Det ville være naivt å tro at det ikke naskes kontorrekvisita på norske arbeidsplasser, sier seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd, Arne Røed Simonsen, til Aftenbladet.
En undersøkels fra 2005 tyder på at Røed Simonsen har rett. Kelly Services gjorde da en undersøkelse om etikk på arbeidsplassen i 12 ulike land og blant mer en 19.000 arbeidstakere. Den viste at mer en firedel av den norske arbeidsstokken synes det er helt akseptabelt å forsyne seg av kontorrekvisita til privat bruk.
Menn er verst
Høy utdanning var ikke nødvendigvis en garanti for høy etikk. De som oftest tøyde grensene, var menn med universitetsutdannelse i alderen 20-34 år.
Samtidig viste undersøkelsen at norske arbeidsgivere er blant de som har høyest omsorg for sine arbeidstakere.
- Svinnet vil ikke merkes om én person forsyner seg, men 1500 ansatte som nasker, vil kunne utgjøre betydelig summer, sier seniorrådgiver Arne Røed Simonsen.
Han mener arbeidsgiver må ta stilling til hvilken policy bedriftene ønsker å ha på dette området. Anser de kontorrekvisita som et frynsegode, eller vil de signalisere at det å forsyne seg til privat bruk er uakseptabelt.
Tyveri:
- I prinsippet er det å fylle ranselen til poden med blokker, permer og tabbelakk fra bedriftens beholdning simpelt tyveri eller underslag, sier Simonsen, men understreker at det blir opp til arbeidsgiver hvordan de ønsker å reagere.
Han syns imidlertid det er et aktuelt moralsk dilemma å diskutere i disse dager når skolene er i oppstartsfasen. -Forskjellen på et underslag og et tyveri, i juridisk forstand, avhenger av om du forsyner deg fra et åpent rekvisitalager, der materiellet er tilgjengelig for ansatte i jobbsammenheng. Forsyner du familiemedlemmer med utstyr fra et åpent lager, kan det anses som underslag. Går du inn på et avstengt lager når betjeningen ikke er til stede, kan det anses som tyveri, forklarer Simonsen.
Aftenbladet:
- Vi har aldri diskutert svinn av kontorrekvisita, sier Lars Brekke som er HR sjef for administrasjonen. -Kontorrekvisita ligger lett tilgjengelig rundt i avdelingene sånn at det er enkelt å hente for våre ansatte. Etter hvert som det blir tomt, fylles det opp av en fast leverandør.
Brekke ser ikke bort fra at ansatte tar med seg småting hjem, eller at det for eksempel kopieres til private anledninger.
-Det er ikke greit dersom ansatte fyller opp ranselen til ungene, understreker Lars Brekke. Aftenbladet har imidlertid gitt beskjed om at kopiering av sanger og lignende til private formål kan utføres på jobb, men mot betaling.
Sandnes kommune:
Til nå i år har innkjøper Kirsten Høvik brukt 23 prosent av et budsjett på 222.000 kroner til å fylle på med kontorrekvisita for de fleste avdelingene i Sandnes Rådhus. Hun har ikke oversikt over svinn, men regner med at noen tar med seg litt hjem, uten at det gir synlige utslag.
- Kontorrekvisitaen vi handler inn er ikke det dyreste på markedet, men det er jo ikke greit å forsyne seg til privat bruk, sier hun, og forteller at det til og med forsvinner toalettpapir fra bygningen. Om det er ansatte eller besøkende som trenger ekstra tørk vet hun ikke.
-Da jeg begynte i kommunen, skulle vi bruke blyanten i begge ender, og vi betalte for et par kopier til privat bruk. Jeg opplever at det er en litt annen holdning i samfunnet i dag, sier Kirsten Høivik.
Sparebank 1 SR-Bank:
- Vi har ikke noen oversikt over hva som forsvinner av kontorrekvisita her hos oss, sier informasjonssjef Frode Sandal.
Han kan ikke utelukke at noen tar med seg penner eller blokker til privat bruk, men mener det først og fremst er utstyr ansatte trenger når de jobber hjemmefra.
- I utgangspunktet vil jeg tro at terskelen for å forsyne seg til privat bruk er høy i vår bedrift. Vi er vant med å håndtere mitt og ditt, og er opptatt av å være skikkelige.
En perm med SR-Bank logo på gutterommet i hjemmet til en ansatt ville ikke skapt nevneverdige reaksjoner hos Sandal, men om omfanget ble større, eller han oppdaget systematisk småstjelingen, ville han sett seg nødt til å ta en prat med vedkommende. -Vi er avhengige av at våre ansatte er ryddige og skikkelige, og slappe holdninger på dette feltet ville kunne overføres til andre områder, sier informasjonssjef Frode Sandal.
Statoil:
Etter å ha forsøkt å kontakte informasjonsavdelingen i Statoil i tre dager mottok vi dette svaret via e-post: «I Statoil jobber det mennesker som har et godt forankret felles sett av verdier.
Det er grunnleggende for vår bedriftskultur at vi stoler på hverandre, og at vi vet hvordan vi skal håndtere problemstillinger dersom vi er i tvil om hva som er rett eller galt.
For øvrig har vi gode systemer for forvaltning av våre verdier og varelagre, og har ikke sett behov for å føre en egen statistikk for svinn», skriver Jannik Lindbæk Jr., informasjonsdirektør i Statoil.
Kommentarer