Har ikke tenkt på stråling

Randi Johannessen (16), Nora Sandvold (15), Chris Mitchell (15) og Stian Stangborli (15) er elever ved Riska ungdomsskole, en av mange med trådløst nett. De synes det er praktisk og greit med trådløst nettverk på skolen.

- Det gjør det enkelt, fordi vi kan ta med egne bærbare pc'er og koble oss på nett, sier elevene. De har ikke tenkt på eventuell helseskade som følge av dette.

Elevene ønsker å lære mer om eventuelle helseskader fra trådløst nettverk. De har hørt at du kan bli steril av å sitte med pc i fanget, men er ganske sikre på at det er en myte.

- Vi har ikke fått informasjon om dette. Det kunne for eksempel blitt flettet inn i undervisningen, sier elevene.

Stråleaksjon

Organisasjonen Folkets strålevern har laget et skjema som foreldre kan undertegne. På skjemaet står det at foreldrene ikke samtykker at barna blir bestrålt av trådløst nettverk på skoler og i barnehager.

- Stråling fra trådløst nettverk kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser, som blant annet hodepine, svekket konsentrasjonsevne, doble DNA-brudd og kreftfare, hevder leder i Folkets strålevern, Thomas J. Middelthon.

Skjemaet skal legges ut på organisasjonens nettside og spres gjennom e-post og Facebook blant annet.

- Hemmer læringsevnen

Middelthon hevder at stråling fra trådløst nettverk kan hemme elevenes læringsevne. Han sier at strålingen gjør at elever kan få konsentrasjonsvansker, hodeverk og mer alvorlige sykdommer. Han reagerer på at barn blir ufrivillig bestrålt i skoler og barnehager. Middelthon håper at skjemaet bidrar til å fjerne trådløse nettverk fra skoler.

- Det er ikke urealistisk at flere skoler etter hvert vil erstatte trådløst nett med kablet nett, dersom tilstrekkelig mange foreldre signerer skjemaet og følger opp denne saken, sier han.

I følge Middelthon har foreldre over hele landet ventet på et slikt skjema.

Strid om forskning

I følge forsker i Statens strålevern, Lars Klæboe, er det ingen dokumentert helserisiko ved eksponering fra trådløst nettverk.

- Denne type stråling er klassifisert som mulig kreftfremkallende, men for trådløs nettverk er strålingen såpass lav og dermed høyst sannsynlig ufarlig, sier Klæboe.

- Er det mulig at vi ikke ser de helsefarlige konsekvensene først om noen år?

- Ja, men da vil vi se antydninger fra sterkere sendere først, som mobiltelefoner og basestasjoner. Stråling fra trådløst nettverk er svakest av alle strålekildene vi har rundt oss, sier Klæboe.

Thomas Middelthon er helt uenig.

- Forskere har for lengst dokumentert biologiske og helsemessige konsekvenser, men Statens strålevern underslår denne forskningen, sier han, og stiller samtidig spørsmål ved om Lars Klæboe og hans kolleger sitter på relevant og tilstrekkelig kompetanse innenfor ansvarsområdet de har blitt tildelt.

Klæboe svarer at han gjerne vil se forskningen Middelthon viser til.

- Barn mest sårbare

Middelthon viser blant annet til Europarådet som vil forby trådløse nettverk og mobiltelefoner på skoler. Andre land og byer har gjort tiltak for å rette seg etter Europarådets anbefaling. Frankrike er i gang med å fjernet trådløst nettverk fra alle skoler.

- Barn er mer sårbare enn voksne når det gjelder å bli bestrålt. Det er viktig å få trådløst nettverk ut av skoler og barnehager for å ta vare på helsen til neste generasjon, sier Middelthon.

- Det finnes allerede en rekke triste eksempler på at barn ikke tåler strålingen, og at det er vanskelig for dem å oppholde seg på skolen, legger han til.

Hovedvernombud i Rogaland, Leiv B. Olsen, kan bekrefte at barn er spesielt utsatt.

- Barn er i en vekstfase og strålingen trenger dypere inn i hjernene deres, sier han. Olsen forklarer at elektromagnetisk stråling påvirker kropp og gener, men det er usikkert i hvor stor grad.

- Kroppen brytes ned av elektromagnetisk stråling, men bygger seg opp igjen gjennom en rekke mekanismer. Hvis det viser seg at kroppen brytes ned veldig raskt og omfattende slik at den ikke kan reparere seg selv, er dette et stort problem. Det er her forskerne er uenige, sier Olsen.