Pårørende må få skikkelig hjelp

Det sier spesialist i klinisk psykologi, Atle Dyregrov, til Aftenbladet. Han leder senter for Krisepsykologi i Bergen.

- Det finnes vel ingenting verre enn å få sitt barn myrdet, sier psykologen som har over 30 års erfaring med foreldre og barn i sorg, og med kriser og katastrofer både hjemme og ute.

Han har blant annet utført en studie som omfatter foreldre som mister barn i det vi kjenner som krybbedød, og andre dødsfall i tidlig levealder. Studien viser at disse foreldrene har det vanskelig også 12 til 13 år etter dødsfallet.

Sorgen er et bakteppe

- De lever videre og mestrer hverdagen, det er vanskelig å passere merkedager. Sorgen er et bakteppe i tilværelsen, sier han. Studier viser også at foreldre som har mistet et barn, har større risiko for å dø tidlig.

Video

 

Redde for å møte datterens drapsmann

Etter at Ingrid-Elisabeth Berg (16) ble skutt og drept for seks år har foreldrene Erik og Gunn Berg hele tiden visst at dagen skulle komme. I dag ble gjerningsmannen løslatt på prøve.

Psykologen kjenner ikke saken på Hommersåk spesielt, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Gjennom sitt arbeid med etterlatte har han ofte erfart at de føler det blir tatt mer hensyn til gjerningsmannen enn til ofrene i drapssaker, og at sterke talspersoner for den dømte kan mane til forsoning eller tilgivelse.

Stor belastning

- Jeg forlanger aldri at de jeg behandler skal tilgi, men jeg jobber med sinnet de føler overfor drapsmannen, sier Dyregrov og viser til et ordtak fra Sicilia som sier at «Hat er et kapittel i helvete».

- Sinne og hat kan spise opp de som sitter igjen, og være svært ødeleggende for sorgbearbeidelsen, sier han.

Dyregrov er involvert i hendelsen 22. juli, og sier at nettopp denne problematikken med å se gjerningsmannen igjen, blant annet i ulike medier, er en stor belastning for pårørende, og noe mange trenger hjelp til å takle.

- Det handler om valg de etterlatte og overlevende må ta. Det går an å se det som at gjerningsmannen vinner når man lar frykten for å se ham igjen styre livet, sier psykologen.

Hva når de møter gjerningsmannen?

Han understreker at dette er vanskelige valg, og at mange familier trenger bistand. Dyregrov forteller at han ofte går inn i detaljene når han hjelper mennesker i slike situasjoner.

Han forbereder de etterlatte mentalt på hvordan de skal forholde seg når de ser gjerningsmannen igjen, hvordan de skal kontrollere sinnet.

- Det går an å jobbe for å endre lovverket, men etterlatte må forholde seg til rettsprinsippene som gjelder i dag. Det betyr at gjerningsmannen er fri til å bosette seg der han ønsker, sier Dyregrov.

Han forteller at han kjenner til saker der gjerningsmannen har valgt å bosette seg et annet sted av hensyn til ofrene.

- I andre tilfeller bosetter gjerningsmannen seg borte fra hjemstedet fordi det er for stor belastning for vedkommende å flytte tilbake, sier Dyregrov.

Vil forandre loven

- Vi må aldri blande sinne med hat. Vi hater ikke Ingrid-Elisabeths drapsmann. Vi ønsker avstand til ham og har tatt konsekvensene av det ved å flytte fra Hommersåk. Vi forholder oss til rettsprinsippene som gjelder i dag, som betyr at gjerningsmannen er fri til å bosette seg der han ønsker, sier Ingrid-Elisabeths foreldre, Gunn og Erik Berg.

De mener lovverket i for stor grad sikrer rettighetene til gjerninsmannen, men tar lite vare på ofre og pårørende.

- Vi vil fortsette å jobbe for en endring i lovverket til beste for alle parter. Etter 22.juli kan det se ut som om flere har forståelse for at gjeldende rettspraksis er moden for endring, sier Gunn og Erik Berg.