– Jeg har nå kikket på bildet og lest Aasgerd Følgesvolds beskrivelse av møtet hennes med dette «dyret». Og den oppførte seg helt etter boka. Larvene i hagen på Ganddal reiste seg altså «på tå» og stirre bort på henne med digre øyne mens de snodde seg som en slange.
Prøver å se ut som en slange
–Når de blir skremt, prøver de faktisk å se ut som en stor og farlig slange. Da blåser de opp nakken sin der det befinner seg noen store ringer. Meninga er at de skal se ut som store øyne på toppen av et slangehode, og i tillegg snor og bukter de seg altså som om de er en skumle slange i bevegelse.
Det er Magne Flåten som sier dette. Han er styremedlem i Norsk zoologisk forening og avbrøt faktisk søndagsturen sin for å hjelpe Aftenbladet med mysteriet i hagen på Ganddal. Flere av debattantene på Aftenbladet.no hadde forresten også kommet fram til den samme konklusjonen – nemlig at dette er en deilephila elpenor, altså stor snabelsvermer på latin.
Ikke vanlig med kjøttetende snabelsvermere
Det som imidlertid har gjort flere usikre, er at eksemplarene til Aasgerd Følgesvold spiser kjøtt. Ja, de jafset, slafset og storkoste seg da hun kastet noen lekre kjøttstykker fra middagen ned i glasskrukka deres. Deretter lukket de øynene og la seg til å sove i krukka si.
– Jeg kjenner som sagt ikke til at stor snabelsvermer spiser kjøtt, men de trenger jo mye proteiner for å bli en stor og sterk sommerfugl, og i manko av noe annet hiver de seg kanskje også over kjøttmat. De spiser helst geitrams og forskjellige mjølker.
– Men hva med fuksiaer da? Larvene valgte seg nemlig ut en fuksia i hagen på Ganddal der de klumpet seg samme i store mengder.
– Tja, det har jeg ikke hørt før. Men de likte vel denne fuksiaen spesielt godt slik at de la masse egg i den en gang tidligere i år, og så har de blitt til larver.
Derimot er det helt etter boka når Aasgerd Følgesvold fikk inntrykk av at larvene i glasskrukka hennes lukket øyene og la seg til å sove etter herremåltidet.
– Ja, det kan skje. Når de føler seg trygge, slapper de nemlig av og slipper ut blod fra nakken. Dermed folder ringene seg sammen, og det ser ut som om de faller i søvn, sier Flåten
Blir til en vakker sommerfugl
Zoologen kan også berolige venninna til Aasgerd Følgesvold. Hun våger nemlig ikke å komme hjem før mysteriet med «uhyret i hagen» hennes er løst.
– Snabelsvermere er helt harmløse. De er ikke smittebærere, og de ganske vanlig på Vestlandet. Selv bor jeg på Østlandet og her er de noe mer sjelden. Jeg ville ha blitt veldig glad om noen snabelsvermere hadde valgt seg hagen min. De blir til store og vakre sommerfugler – som vi nesten kan sammenligne med kolibrier. De er nattsommerfugler, og på seine kvelder i mai og juni kan man høre den karakteristiske «kolibri- summingen» når de kommer flygende.
«Slipp dem ut!»
– Men hva skal egentlig Aasgerd Følgesvold gjøre med larvene sine – nå da?
– Jeg vil anbefale henne å slippe dem ut i naturen. På høsten, når de er «ferdigspist», graver de seg nemlig ned i jorda der de overvintrer. Og jeg tror det er like før larvene hennes er klare for nedgraving. I slutten av august pleier de å krype rundt på leting etter et sted å grave seg ned for å forvandle seg til pupper. Og når våren kommer, dukker de opp som vakre og fargeglade sommerfugler, sier Magne Flåten.
Kommentarer