Vil sikre døtrene et godt liv

Jan og Mona Iren Haaland har fire barn. De to eldste har flyttet ut. Nå er det 20 år gamle Hilde og 14 år gamle Stine som bor hjemme og sørger for at foreldrene holder seg i vigør. Begge har Downs syndrom.

Men i Gjesdal som hos mange andre kommuner, er det kø for å få omsorgsbolig, og utsikten til at kommunen skal skaffe bolig til jentene etter hvert som de vokser til, er mildt sagt usikker.

- Kommunene skal være behjelpelige med å skaffe funksjonshemmede tak over hodet, men det er ingen tidsfrist for når dette skal skje, sier Bodil Byrkjedal, rådgiver i Gjesdal kommune.

Hun forteller at det i dag står 17 personer på venteliste. Alle disse oppfyller kriteriene for å få bolig.

- Vår jobb er å prioritere ut fra hvor behovet er mest akutt, sier hun.

Uten støtte

Nå satser familien Haaland og kjøper to leiligheter vegg i vegg i et nyoppført leilighetskompleks, en til hver av døtrene.

Går alt etter planen, flytter Hilde inn til høsten. Stines leilighet skal leies ut frem til hun kan forlate redet.

Familien får ingen statlig støtte, og foreldrene stiller selv som garantister for leilighetene.

I 2010 mistet nemlig kommunene mulighet til å gi statlig støtte videre til private som bygger omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kun kommunale omsorgsboliger mottar støtte fra staten.

Tanken på hvordan jentene skal klare seg selv, og hvordan de skal sikres en trygg fremtid i et godt bomiljø har opptatt foreldrene lenge.

Best å klare seg selv

- For oss er det viktig at Hilde og Stine får utfordringer sånn at de kan utvikle seg, sier Jan.

Han forteller at både Hilde og Stine har gått i vanlige barnehager og i vanlige klasser, og nå skal de flytte inn i vanlige leiligheter i et vanlig nabolag.

- Blir de boende for lenge hjemme, kan foreldrene bli deres største handikap, mener Mona Iren Haaland.

Familien Haaland jobbet sammen med sju andre foreldrepar for å etablere et borettslag for flere funksjonshemmede i Gjesdal, men etter at tomteforslag var forkastet og motstanden ble for stor, bestemte de seg for å ta saken i egne hender.

Kommunen har ansvar den ikke klarer å innfri

- Det er i prinsippet sånn at vi kan plassere barna på kommunehuset når de blir atten år og si:" vær så god, nå må dere overta", men det er det jo ingen som gjør, sier Jan Haaland og smiler litt.

Men når Hilde flytter for seg selv, må kommunen levere tjenestene.

Hilde har delvis finansiert sin leilighet gjennom sparing.

Utbetalt stønad fra NAV går til sparing. Kommunen har bidratt med startlån, og nå håper foreldrene at Husbanken kan bidra med støtte og momsrefusjon, slik banken gjør når kommunene bygger omsorgsboliger.

Trygg og sentral leilighet

Leilighetene ligger sentralt, i gangavstand til butikk, bo og aktivitetssenteret og stasjonsbygningen. Steder der jentene har fritidsaktiviteter.

- Samtidig er det viktig at det ikke er for lett adkomst for uvedkommende, sier Jan Haaland

Boenhetene til Hilde og Stine ligger vegg i vegg, og de har fått laget en dør mellom leilighetene slik at det skal være lett å gå på besøk til hverandre.

- Vi er opptatt av sikkerheten til jentene. Derfor har vi kjøpt leilighet i tredje etasje. Folk må ringe på for å få kontakt, sier foreldrene.

Gleder seg til å bli selvstendig

- Jeg gleder meg veldig til å flytte for meg selv, det skal bli deilig å slippe maset, sier Hilde og ler.

Hun går på Mat og restaurantfag på Time videregående, elsker å kokkelere, og lover å invitere mor, far og søsken på taco eller kanskje boller.

Familien opplever at kommunen har vært positivt innstilt til prosjektet, og skal snart skal de i møte for se på hvordan man kan løse hjelpebehovet.

Brukerstyrt personlig assistent vil være et godt alternativ, tror Jan og Mona Iren Haaland.

- Det handler om å få innarbeidet gode rutiner på matlaging, vasking og hygiene så fort som mulig, så kan vi heller trappe ned etter hvert, sier Mona Iren

Frihet i å eie selv

De håper også de kan få glede av teknologi.

Smarttelefonen gjør det mulig å sende påminnelser om aktiviteter eller gjøremål, og etter hvert er det kanskje mulig å fjernstyre en del ting i leiligheten. Det kan for eksempel være greit at tv-en ikke står på for lenge.

- For oss er dette et godt alternativ, mistrives jentene, kan de selge og flytte. De får med seg verdistigningen på leiligheten, og så blir søstrene naboer og kan ha glede av hverandre, sier far. Samtidig slipper kommunen utgiftene med prosjektering og vedlikehold.

- Dette må jo være en vinn-vinn-situasjon, mener Jan Haaland.