Det mener Anita Rathore som er nestleder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Hun mener det som skurrer, eller mangler, er en bedre begrunnelse til Michelle Larsen.
– Slik kroppsvisitering er nødt til å være velbegrunnet for ikke å oppfattes som en sterk krenkelse, sier Rathore.
Hun poengterer at alle vet at Tollvesenet har en viktig jobb å gjøre, men som andre foretak må de også gjøre rede for sine rutiner.
LES OGSÅ: - De plukket meg ut fordi jeg er svart
LES OGSÅ: Flere skal kontrolleres på vei ut av landet
Begrunnelse
Når da Michelle Larsens oppfatning av utvelgelsen ikke stemmer med Tollvesenets, er det noe galt med begrunnelsen til Tollvesenet, mener nestlederen i OMOD.
Kontorsjef i Tollvesenets og leder for grensekontrollen i Stavanger, Valborg Bishop, sier at kroppsvisiterte personer generelt har krav på å vite hvorfor man bli valgt ut.
– Praksisen er slik at man kan be om både en muntlig og skriftlig begrunnelse. Men oftest skjer slik kroppsvisitering som følge av at hunder har luktet på personen. Da er årsaken nokså åpenbar og lett å akseptere, sier Bishop.
Irrelevant
Den intime kroppsvisitteringen av Michelle Hansens ble begrunnet med at hun falt inn under en viss profil som Tollvesenet følger i sitt arbeid.
Anita Rathore har vanskelig for å tro at utseendet er fullstendig irrelevant for den intime kroppsvisitteringen av Hansen:
– Når tollerne spør Michelle Hansen om vennen hennes er fra Nigeria, framstår det som at utseendet er et utgangspunkt for utvelgelsen.
Vil etterprøve
– OMOD har mottatt henvendelser som ligner denne saken, men det er sjelden de ender som formelle klager. Dette fordi den andre parten som regel hevder å ha fulgt reglene; gjort jobben sin, sier nestlederen.
Det er noe nestlederen i OMOD understreker at hun forstår, men hun savner likevel tall og nærmere redegjørelser som kan åpne for å gå Tollvesenets utvelgelse nøyere etter i sømmene.
Valborg Bishop kan opplyse at det føres statistikk, men hadde ikke tilgang til tall onsdag ettermiddag.
– Hvis ikke utvelgelsesprosedyren har gode resultater å vise til, mister kroppsvisiteringen sin legitimitet, mener Rathore.
På linje med praksisen i politiet, der man kan be om oppreisning hvis en pågripelse varer lenger enn fire timer, mener Rathore at det også i forbindelse med kroppsvisitering bør kunne kreves en form for oppreisning:
– Kanskje det er det som må til for at rutinene bedres? spør nestlederen i OMOD.
Kommentarer