Fortidslandsbyen Landa sperres inne bak høye gjerder og voller. Omverden forsvinner. Her skal man reise 2-3000 år bakover i tid, helt tilbake til bronsealderen og folkevandringstiden.
Bjørn Jakobsen og sju andre svensker holder på med det som kalles «living history», levendegjøring av historien. Ut fra arkeologiske levninger forestiller de seg hvordan livet artet seg en gang for lenge siden. De lager smie med ambolt, vev, bakerovner og inngjerding for husdyr som snart skal breke og snøfte i landsbyen. Før dreide arkeologien seg om å gjenreise noen tomme hus, nå jobbes det over hele Europa med å gjøre historien levende.
– Halvparten av oss er arkeologer som har jobbet med utendørsmuseer i Sverige. I noen uker hjelper vi Landa med å utvikle metoder og presentasjonsmåter slik at besøkende kan kjenne at de er i folkevandringstiden, forteller Jakobsen på klingende siddisdialekt. Foreldrene utvandret fra Stavanger til Sverige i 1947.
Røykfylt
En 7. klasse fra Farsund har fått en liten overdose av levende historie. Stemmene er håse etter en natt i et røykfylt rom med åpent ildsted. De har prøvd balansegang i ør tilstand, løp i evighetsspiral, sleggekasting og skyting med pil og bue. Nå ligger seks gutter strødd på bakken, utslått av seks jenter i Landamesterskapet i tautrekking.
– Det er feigt. Her var det dobbelt så blautare, vræler Jan Terje Abrahamsen. Der guttene kravler ble Norges største arkeologiske utgraving
gjennomført. Totalt 80.000 kvadratmeter jord ble snudd. Det tok 10 år og avdekket over 250 hus og mer enn 3000 funn, blant annet Norges eldste hestebissel. Bosettingen varte fra bronsealderen, 1800 år før Kristus, til folkevandringstida, 600 år etter Kristus. På det meste bodde 250 mennesker og 450 husdyr på Landa.
– Etter utgravningene var det et glupt hode som sa: Vi kan ikke bare grave dette ned. La oss gjenreise deler av landsbyen, forteller husfrua på Landa, Monica Johannessen. Til nå er det bygd et bronsealderhus, samt en smie og en gildehall fra folkevandringstida hvor det serveres fortidsbufé søndager. Når økonomien tillater det, fortsetter gjenreisningen av flere fortidshus.
Glødende
Svenskene har laget blåsebelger, slik at det kan fremstilles jern på Forsand. Arvo Pajusi forsikrer at han ofte lar barn jobbe med glødende metall.
– De forstår raskt at de må være forsiktige, sier Pajusi. Bit for bit utvides repertoaret. Jan Mellring har bygd en skrustikke der man bruker føttene til å holde fast trestokker som skal bearbeides.
Jannika Grimbe har hogd og smidd en stående vev. Snart kan besøkende kan være med og farge garn. Bjørkeblader gir en gulgrønn farge.
– Hva synes dere svensker om Landa?
– Et fantastisk sted, rikt på funn. Nær Preikestolen, hvor man kan møte turistene, mener Bjørn Jakobsen. Lysefjorden Utvikling AS overtok fortidslandsbyen våren 2007.
– Dette er starten på en ny giv for Landa. Vi satser på å bygge opp dette fyrtårnet som et av de store produktene ved Lysefjorden.
Våre gode naboer fra Sverige har vært til uvurderlig hjelp for å få en god start på levendegjøringen av landsbyen, sier Ole Madsen, daglig leder i Lysefjorden Utvikling.
Kommentarer