– Vi har observert en utvikling hvor dagens barn, spesielt av generasjon X og Y, får et mer kollegialt forhold til foreldrene. De er mer likeverdige og barna blir mer respektert, mens det i gamle dager var et hierarki, sier Øysten Tetlie Berg, partner i rådgivningsselskapet inFuture.
De har studert hvordan generasjon Y, født mellom 1981 og 1995, fungerer når de går ut i arbeidslivet. Berg synes det er interessant at 90 prosent av ungdommene i Rogaland tror de vil få et lykkelig liv og at de fleste heller ikke tror de vil oppleve arbeidsledighet. Han viser til tilsvarende undersøkelser som tyder på at ungdommer i andre land er mindre optimistiske.
– I USA frykter man at det vokser opp en «shaddow generation» i skyggen av finanskrisen. Generasjon Y må ofte flytte hjem igjen til mor og far etter studiene og ta jobber de er overkvalifisert for. De får ikke kjøpe hus eller bil, kommenterer Berg.
LES OGSÅ: - Ingen curlinggenerasjon
Optimisme
Han mener derfor at resultatet fra Rogaland henger sammen med at Norge gikk klar av finanskrisen, og peker blant annet på at norske foreldre oppfordrer barna til å bli det de vil og ikke alltid tenker praktisk i forhold til arbeidsmarkedet. Mens mange studerer ting som virker kjekke er det for eksempel mangel på yngre med realfag.
– Noen vil potensielt angre på dette når de ikke får relevant jobb eller har vent seg til en livsførsel som krever en annen lønning, påpeker Berg, og legger til at optimisme er bra, men realitetsorientering er ikke dumt det heller.
Han mener at dagens foreldre blir kjennetegnet av at de bruker mye tid på å følge opp barna, både på skolen og fritiden. Samtidig mener han at likestillingen mellom barn og foreldre gir milde ungdomsopprør.
– Kjøring til og fra er hovedaktiviteten for mange voksne. Hvor skillet går mellom oppriktig interesse og å være curlingforeldre som fjerner så mange hindringer at de gjør barna en bjørnetjeneste er vanskelig å si. Det er nok en gråsone i midten og noen gjør veien for snorrett for sine barn, men jeg tror de fleste norske foreldre er fornuftige, sier Berg.
LES OGSÅ: Den globale generasjonen skaper samhandling
Paradokser
Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt at mange av dagens barn vokser opp med demokrati og forhandlingsrett i stedet for alminnelig hverdagslig samvær med foreldrene. Han mener det er paradoksalt at foreldre, som ofte har plassert avkommet i barnehage siden ettårsalderen bruker så mye tid på å kjøre frem og tilbake til ulike aktiviteter når de blir større.
– Generelt kan man si at de tar igjen for dårlig samvittighet ved å følge opp, kjøre på trening og være med på ulike fritidsaktiviteter, hevder Beck, som legger til at dette er å snu ting på hodet fordi de fleste unger helst vil ha mer tid hjemme med foreldrene.
Fordi barna tidlig blir plassert i barnehagen mener Beck at mange blir vant med tilrettelegging og mangler eget initiativ. Han tror de fleste hadde hatt godt av mer tid hjemme, der foreldre ikke nødvendigvis leker med barna, men bare er til stede.
– Paradoksalt nok er de både sveket og bortskjemt samme tid. De har alle materielle goder og voksne, eksperter og treningsopplegg, men de har for lite hverdagsliv, synes Beck.
Samtidig tror han det vil gå bra med de fleste fordi barna merker at foreldrene har dårlig samvittighet.
– De merker at foreldrene er glade i dem, og annet betyr ikke noe, sier Beck.
Kommentarer