- Den gir oss anledning til å stoppe opp og spørre hvilket samfunn vi egentlig ønsker å leve i, sier Knud Knudsen.
Foreløpig har resturanten fått nei, fordi kommunen ikke vil ha flere utesteder innenfor skjenkeringen. Debatten herjer fremdeles og meningene er delt. Forskere på Universitetet i Stavanger mener debatten i seg selv er viktig, fordi den sier noe om folks verdigrunnlag.
LES OGSÅ:
– Hooters bra for Stavanger
Derfor får Hooters og N.B. Sørensen nei
«Alle skal gå med bh og truse»
Ingvill Hellstrand, stipendiat ved Universitetet i Stavanger mener grunnlaget bak debatten, og det store spørsmålet egentlig er, hva vi vil ha i byen vår.
– En pub som Hooters vil ha offentlig interesse av den enkle grunn at den finnes i det offentlige rom, sier Hellstrand til Aftenbladet.no.
– Puber i sentrum vil være tilgjengelig for alle, den kan ikke velges vekk. En kan velge å gå dit eller ikke, men uansett vil puben være der, den vil bli en del av byen, påpeker hun.
Pupper og øl selger
Salg av kropp er en av de største industriene i verden og alle vet at pupper og øl selger. Derfor tror Hellstrand at folks verdier vil være avgjørende.
– Om Hooters får etablert seg vil det nok skille mer mellom folks verdier, enn mellom kjønnene. Det vil ikke bli en kjønnskamp fordi det alltid vil være både menn og kvinner som er i mot et slikt konsept, og både kvinner og menn som syns et slikt konsept er ok, sier hun.
Hun mener enkeltpersoners holdninger og verdier spiller inn i større grad. Mange vil nok støtte seg mot prinsippene rundt det norske velferdssamfunnet og den norske likestillingspolitikken, og av den grunn syns at Hooters bryter med norske prisipper.
Mot likestilling- og arbeidsmiljøloven
Hellstrand påpeker at Hooters som konsept vil gå i mot likestillings- og areidsmiljøloven i Norge, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å etablere seg her.
– Kvinnene som jobber på Hooters spiller på sex og blir ansatt for utseendet sitt, noe som ikke er lov i Norge, sier hun.
– Det blir en debatt om moralisme eller åpenhet i samfunnet, som på mange måter skjuler debatten rundt arbeidsmiljøet. Eierne og markedskreftene, argumenterer mot kvinner og stigmatiseringen av dem, sier Hellstrand.
Forfriskende
Professor i sosiologi ved Universitet i Stavanger, Knud Knudsen, mener den siste tidens opphetede debatt er forfriskende.
– Etter min vurdering har Stavanger hatt for lite av slike debatter. Altfor ofte skjer «utviklingen» i regionen på premissene til tunge økonomiske interesser, uten seriøs diskusjon blant befolkningen ellers, sier han.
Han mener enighetskulturen for lenge har fått råde i Stavanger, og håper Hooters-debatten kan bli starten på en friskere og bredere debattkultur i byen. Han påpeker at en bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner ut i fra den siste tidens nettdebatt.
– Man vet lite om hvor representative ytringene er for folk flest, sier Knudsen. Han påpeker at meningene i stor grad kommer fra de som er mest interesserte, og de som er mye på nettet.
Positivt med debatt
Likevel mener han at debatten er positiv for Stavanger. Engasjementet og de store meningsforskjellene er et symptom på en dypere verdikonflikt mellom innbyggerne om hva slags by de vil ha. Om Hooters får starte opp i Stavanger, mener Knudsen at dette beviser at det solidariske samfunnet har blitt svekket. Med det mener han at de tradisjonelle verdiene som familie og religion, ikke lenger spiller en like viktig rolle i hverdagen.
– Debatten gir anledning til å stoppe opp og spørre hvilket samfunn vi egentlig ønsker å leve i.
Knudsen tror de sterke reaksjonene som har kommet, er et resultat av de enorme forandringene som har skjedd i byen gjennom få generasjoner.
– For et par generasjoner siden var Stavanger en fattig by, i et lite land ved verdens utkant. Slik byen var den gang, ville det vært dødfødt å fremme Hooters-prosjektet. Det solidariske likhetssamfunnet, inklusive kvinnebevegelsen, sto sterkere. I dagens samfunn er individet mer fristilt, og flere våger dermed å stikke seg mer ut, avslutter Knudsen.
Kommentarer