- Dyrere parkering må til for å løse trafikkproblemene

Hatløy er arealplanlegger i landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Rogaland og hovedtillitsvalgt for fagforeningen Naturviterne. Avdelingen hans flyttet til nye Statens hus på Lagårdsveien i Stavanger i oktober i 2010. En av forandringene for de ansatte var parkeringsforholdene. Tidligere hadde de parkert gratis, men da de flyttet inn i nye lokaler ble prisen for parkeringskort 875 kroner i måneden.

- Det ble en del støy blant de ansatte til å begynne med. Men etter hvert innstilte folk seg på å finne alternativer. Sykkelparkeringen er adskillig fullere nå, og flere reiser kollektivt, sier Hatløy. Han presiserer at han uttaler seg på vegne av Naturviterne, ikke fylkesmannen.

- Subsidierer bilbruk

Da han leste artikkelen i Aftenbladet i forrige uke om hvilke parkeringsordninger de ansatte i store bedrifter i distriktet har, satte han seg til med kalkulatoren.

- Jeg summerte opp de bedriftene som ble nevnt, Statoil, Avinor, UiS, SR-bank og Rosenberg, og kom til at de potensielle inntektene hadde blitt nesten 90 millioner kroner i året hvis parkeringsbetalingen der hadde vært på samme nivå som i Statens hus. Dette er store virksomheter, og to av dem, Statoil og Avinor, er statlige. Det er betenkelig at de ikke er enda mer proaktive for å få flere over på buss og sykkel. Statoil alene hadde fått inn 46 millioner i året på å velge samme prisnivå på parkering som Statens hus, sier Hatløy.

Han mener at det foregår en indirekte subsidiering av bilbruk når det er så mange gratis parkeringsplasser i distriktet, spesielt på Forus.

- Dette er en betenkelig utvikling. Forus er det området på Jæren som har de største trafikale utfordringene. I stedet for å tilby gratis og billig parkering kunne offentlige myndigheter og private bedrifter samarbeidet tettere for å tilrettelegge for sykling, gående og kollektive løsninger. Slik det er nå, overstimuleres det til bilbruk, sier Hatløy.

Regional parkeringspolitikk

Han mener at forslaget hans vil kunne gi gode resultater på tre måter.

- For det første ville en dreining over fra bilbruk til sykkel og kollektivbruk frigjøre veikapasitet og dermed gi mindre køer, til stor fordel for buss og nødvendig næringstrafikk.

For det andre kunne man brukt deler av pengene man fikk inn ved å innføre betalt parkering til å styrke kollektivsektoren og utbedre sykkelveinettet.

For det tredje vil redusert bilbruk frigjøre eksisterende parkeringsareal som kan brukes til fortetting og byggeareal.

- Hvordan ser du for deg at dette vil kunne gjennomføres i praksis?

- Det er en del formelle ting som da må på plass. Er det vilje, er det vanligvis vei. Vi trenger et regionalt regime for parkeringspolitikk. Det kan komme inn i overordna arealplaner. Her ligger en nøkkel til å endre reisevanene, sier Hatløy.