Folkehelseinstituttets monopol på DNA-analyser undergraver velferdsstaten, mener statsviter Svein Erik Tuastad.
AV: kine hult
I et leserbrev i Aftenbladet torsdag denne uken skriver daglig leder Ragne Kristin Farmen i det private DNA-instituttet Gena på Ullandhaug i Stavanger om hvordan Justisdepartementet nekter politiet å benytte selskapet hennes, selv om Folkehelseinstituttet, ifølge Farmen, har lenger behandlingstid.
- Vi får ikke møte politikerne som bestemmer dette. 1. juni 2011 overtok Folkehelseinstituttet ansvaret for Rettsmedisinsk institutt. Det ligger under Helse- og Omsorgsdepartementet nå, men helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen (Ap) har bedt oss om å kontakte Justisdepartementet, som hadde ansvaret tidligere. Men de vil heller ikke møte oss, sier Farmen.
Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener at dette utgjør et stort samfunnsproblem.
- Når sterke profesjoner ikke klarer eller ønsker å samarbeide, blir det som et virus som angriper hele samfunnskroppen. Folket, brukerne av tjenestene, lider fordi sterke personligheter eller representanter for gruppeinteresser ikke samarbeider. Vi har sett det samme i politiet, med flygelederne og i sammenslåingen til Oslo universitetssykehus, sier Tuastad.
Tuastad er ikke imponert over det offentliges tilbud i DNA-analysesaker.
- Rettsmedisinsk institutt har gjort en elendig jobb, og har vært rammet av knallharde konflikter. Tidligere direktør Olav Gunnar Ballo sier at det går ut over rettssikkerheten. Asbjørn Strandbakken og Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen konkluderte med det samme da de skrev en rapport om bruken av DNA-bevis i Norge på oppdrag fra tidligere justisminister Knut Storberget (Ap), sier Tuastad.
Leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie (H), er frustrert over at Justisdepartementet nekter politiet å bruke Gena.
- Gjennom dette hindrer de en effektiv etterforskning og ikke minst hindrer de at vi bevarer og bygger opp et alternativt rettssmedisinsk miljø, noe som kan sikre at man får en "second opinion" i saker hvor det trengs. De har ingen motforestillinger mot å sende prøver til analyse hos utenlandske institutter, men med en gang en norsk aktør kommer på banen, setter de bremsene på, sier Høie.
- Det er åpenbart at dette er en ideologisk motstand. Vi har hatt utallige konfrontasjoner med Justisministeren og Helseministeren om dette, men her har regjeringen ideologiske skylapper som hindrer oppklaring av alvorlige kriminalsaker. Jeg tror regjeringens allergi mot private er bakgrunnen.
- Farmen tror at det offentlige tilbudet vil bli bedre hvis private aktører også slipper til. Kommentar?
- Jeg er helt enig med Farmen. Vi har latt Rettsmedisinsk Institutt få lov til ikke å utføre sitt samfunnsoppdrag i mange år, fordi det ikke har vært noen alternativer. Utviklingen i Rettsmedisinsk Institutt hadde aldri gått så langt hvis det hadde vært konkurranse. De hadde uansett ikke blitt gående uvirksomme om man slapp Gena til. Det er elendighet nok til alle, så lenge man oppfyller de faglige kravene, og det gjør Gena, sier Høie.
1. DNA finnes i hver celle i kroppen, og kroppen etterlater seg spor, eksempelvis hårstrå, flass, hudrester, blod, sæd, celler fra slimhinner ulike steder på kroppen.
2. Totalt består menneskekroppen av rundt 100.000 milliarder celler. I hver celle er det en cellekjerne.
3. I cellekjernen ligger arvestoffet vårt, 46 kromosomer, 23 par.
4. DNA-molekylene utgjør hovedbestanddelen av kromosomene. De består av to tråder (perlekjeder) tvunnet i en spiral.
5. Ut fra DNA-molekyler kan det lages en såkalt DNA-profil, i forenklet form framstilt nærmest som en strekkode. Ved å sammenligne kodene, kan man se om et DNA-spor stammer fra en mulig gjerningsmann.
6. DNA fra gamle skjeletter har blitt brukt til å fastslå identitet.
Kvalitetsleder Elin Skårland Frøyland og daglig leder Ragne Kristin Farmen sikrer DNA fra snusboksen til en avdød mann i forbindelse med en farskapssak FOTO: Jonas Haarr Friestad
Kommentarer