- En trussel mot rettssikkerheten

Folkehelseinstituttets monopol på DNA-analyser undergraver velferdsstaten, mener statsviter Svein Erik Tuastad.

I et leserbrev i Aftenbladet torsdag denne uken skriver daglig leder Ragne Kristin Farmen i det private DNA-instituttet Gena på Ullandhaug i Stavanger om hvordan Justisdepartementet nekter politiet å benytte selskapet hennes, selv om Folkehelseinstituttet, ifølge Farmen, har lenger behandlingstid.

- Vi får ikke møte politikerne som bestemmer dette. 1. juni 2011 overtok Folkehelseinstituttet ansvaret for Rettsmedisinsk institutt. Det ligger under Helse- og Omsorgsdepartementet nå, men helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen (Ap) har bedt oss om å kontakte Justisdepartementet, som hadde ansvaret tidligere. Men de vil heller ikke møte oss, sier Farmen.

- Samfunnsproblem

Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener at dette utgjør et stort samfunnsproblem.

- Når sterke profesjoner ikke klarer eller ønsker å samarbeide, blir det som et virus som angriper hele samfunnskroppen. Folket, brukerne av tjenestene, lider fordi sterke personligheter eller representanter for gruppeinteresser ikke samarbeider. Vi har sett det samme i politiet, med flygelederne og i sammenslåingen til Oslo universitetssykehus, sier Tuastad.

Tuastad er ikke imponert over det offentliges tilbud i DNA-analysesaker.

- Rettsmedisinsk institutt har gjort en elendig jobb, og har vært rammet av knallharde konflikter. Tidligere direktør Olav Gunnar Ballo sier at det går ut over rettssikkerheten. Asbjørn Strandbakken og Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen konkluderte med det samme da de skrev en rapport om bruken av DNA-bevis i Norge på oppdrag fra tidligere justisminister Knut Storberget (Ap), sier Tuastad.

- Ideologisk motstand

Leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie (H), er frustrert over at Justisdepartementet nekter politiet å bruke Gena.

- Gjennom dette hindrer de en effektiv etterforskning og ikke minst hindrer de at vi bevarer og bygger opp et alternativt rettssmedisinsk miljø, noe som kan sikre at man får en "second opinion" i saker hvor det trengs. De har ingen motforestillinger mot å sende prøver til analyse hos utenlandske institutter, men med en gang en norsk aktør kommer på banen, setter de bremsene på, sier Høie.

- Det er åpenbart at dette er en ideologisk motstand. Vi har hatt utallige konfrontasjoner med Justisministeren og Helseministeren om dette, men her har regjeringen ideologiske skylapper som hindrer oppklaring av alvorlige kriminalsaker. Jeg tror regjeringens allergi mot private er bakgrunnen.

- Farmen tror at det offentlige tilbudet vil bli bedre hvis private aktører også slipper til. Kommentar?

- Jeg er helt enig med Farmen. Vi har latt Rettsmedisinsk Institutt få lov til ikke å utføre sitt samfunnsoppdrag i mange år, fordi det ikke har vært noen alternativer. Utviklingen i Rettsmedisinsk Institutt hadde aldri gått så langt hvis det hadde vært konkurranse. De hadde uansett ikke blitt gående uvirksomme om man slapp Gena til. Det er elendighet nok til alle, så lenge man oppfyller de faglige kravene, og det gjør Gena, sier Høie.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Stavanger/Sola/Randaberg

MC i sommersol

Årets Hog Run, det 20. i rekken, ble arrangert i dag. I overkant av 150 sykler møtte opp til årets tur.

Cruisekrise uten lostjenesten

Når streiken trappes opp på onsdag, vil cruisetrafikken også til Stavanger stanse opp. Bare den første uken skal det komme 11 cruiseskip med 21.492 passasjerer til byen.

Badegjester i søppelhav

Søppel fløt på friområdet på Vaulen lørdag morgen. Lørdag kveld var Aftenbladet på Vaulen, da var det ingenting som vitnet om festligheter.

Samlet inn 14. 907 50 øringer til kreftsaken.

Vekten av dunken var hele 80 kilo!

Over 50 passasjerer ble stående igjen på kaien

Kolumbus innførte nye bestillingsrutiner på Ryfylkebåtene.

1. DNA finnes i hver celle i kroppen, og kroppen etterlater seg spor, eksempelvis hårstrå, flass, hudrester, blod, sæd, celler fra slimhinner ulike steder på kroppen.

2. Totalt består menneskekroppen av rundt 100.000 milliarder celler. I hver celle er det en cellekjerne.

3. I cellekjernen ligger arvestoffet vårt, 46 kromosomer, 23 par.

4. DNA-molekylene utgjør hovedbestanddelen av kromosomene. De består av to tråder (perlekjeder) tvunnet i en spiral.

5. Ut fra DNA-molekyler kan det lages en såkalt DNA-profil, i forenklet form framstilt nærmest som en strekkode. Ved å sammenligne kodene, kan man se om et DNA-spor stammer fra en mulig gjerningsmann.

6. DNA fra gamle skjeletter har blitt brukt til å fastslå identitet.

Hovedkilde: "Din unike arv" av Dag Undlien

Relaterte bilder

Kvalitetsleder Elin Skårland Frøyland og daglig leder Ragne Kristin Farmen sikrer DNA fra snusboksen til en avdød mann i forbindelse med en farskapssak

Kvalitetsleder Elin Skårland Frøyland og daglig leder Ragne Kristin Farmen sikrer DNA fra snusboksen til en avdød mann i forbindelse med en farskapssak FOTO: Jonas Haarr Friestad

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest