- Omsorgen har sviktet

Etter aktor og bistandsadvokaten var det 26-åringens forsvarer, advokat Atle Helljesen, sin tur til å holde prosedyre.

- Det er ingen tvil om at Risvik har lidt en forferdelig skjebne. De har latt sin svakhet gå ut over ham. Spørsmålet gjelder hvilket strafferettslig ansvar de kan legges under, åpnet Helljesen med.

- De har aldri vært i våre posisjoner. Men vi måler dem etter våre posisjoner. Vi stiller krav til dem etter våre posisjoner, sa advokaten og siktet til at alle er ressurssvake.

Tre av dem er regnet som psykisk utviklingshemmede i lettere grad. En var bare 15 år da volden ble begått, og hun er også i grenseland i forhold til utviklingshemning, ifølge de rettssakkyndige.

Tiltalte forsømt

Advokat Helljesen hevdet at de tiltalte er blitt grovt forsømt av det offentlige hjelpeapparatet gjennom mange år.

- På grunn av det kommunen kaller manglende tvangsmuligheter, har de ikke fått den omsorgen de trengte. De har ikke hatt et verdig liv. Mobbbing og manglende oppfølging er stikkord i deres oppvekst. Jeg reagerer på at vi nå skal bruke tvang, uten annet formål enn å straffe. Fordi vi ikke kunne bruke tvang i forkant. Tvilen skal komme de tiltalte til gode, sa aktor. Det gjelder også deres tilstand, sa Helljesen.

Helljesen mener det er feil å fremstille hans klient som noen hovedmann eller leder.

- Han var passiv. Han hadde store personlige svakheter. Men han er ikke den som er lederemnet i voldsutøvelsen. Han kan påvirke andre. Han kan også ha følt engstelse i forhold til den volden som ble utøvd. Alle har hatt sine roller i det som skjedde. Vi har ingen meldinger der han sier hva de skal gjøre. Men vi har forespørsler til ham fra de andre. Han har heller fungert som en bremse på de andre. Det er ikke sånn at han har invitert dem for å styre dem.

Mangelfullt på Byggstien

Advokat Helljesen trakk fram Byggstien bofellesskap i sin prosedyre. Den 25 år gamle mannen bodde i omsorgsbolig her, og han var kamerat med 26-åringen. Byggstien har fått mye kritikk de siste dagene, blant annet for mangelfull oppfølging av 25-åringen, som ofte var borte i dagevis uten medisiner som skulle stagge temperamentet.

- Vi vet at psykiatrien i dag bygger på medisinering. Vi vet at medisinene her var viktige. Men den mangelfulle medisineringen på Byggstien er et klart uttrykk for passivitet. De visste at han ikke burde være med NN (26-åringen, Helljesens klient). Man visste jo at det kunne gå ille hvis han ikke tok medisiner. Det kan ha vært av betydning. Hvorfor var det sånn i Byggstien? Var de redde eller likegyldige? Ingen tok affære. Han fortsatte å være i et miljø som de mente var uheldig. Det nytter ikke å komme i ettertid og plassere ansvaret på dem som er lengst nede.

- Politikerne er medansvarlige

- Det skal reageres, men spørsmålet er hvordan det skal reageres, sa Helljesen i retten, og fortsatte med å legge noe av ansvaret på politikerne.

- Det er de samme politikerne som roper på strengere straffer som sier at det ikke kan brukes tvang. De er medansvarlige i det som har skjedd, fastslo Helljesen.

Betinget under tvang

Helljesen ba retten om å utmåle en betinget fengselsstraff for 26-åringen. Han sa at det finnes en mulighet for å sette tiltalte under tvang på en institusjon eller lignende med et betinget dom. Så kan riset bak speilet være fengsel dersom vilkårene brytes.

Til slutt la Helljesen ned påstand om at 26-åringen frifinnes etter tiltalen, og subsidiært anses på mildeste måte.

Kunne ikke forstå

Advokat Anne Kroken, som er 25-åringens forsvarer, trakk fram hans begrensede evner og manglende oppfølging fra Byggstien, hvor han bodde i omsorgsbolig.

- Han har ikke fått hjelp til å takle livet. Hvis han hadde hatt strengere rammer rundt seg, ville ikke dette skjedd, sa Kroken.

Kroken la i sin prosedyre vekt på at 25-åringen var redd for 26-åringen og at han ble styrt av ham.

Mannen er regnet som psykisk utviklingshemmet i lettere grad. Kroken mener han ikke skal dømmes for dødsfølgen ettersom han ikke hadde mulighet for å forstå konsekvensene.

- Han har ikke hatt mulighet for å skjønne at Risvik kunne dø. Det som går igjen i den rettspsykiatriske rapporten, er jo hans manglende evne til å se konsekvensene av det han gjør. Å holde ham ansvarlig for dødsfølgen, vil være urimelig og feil juss, sa Kroken.

- Han ser stort sett barnefilmer i fengselet. Han er som et barn, og derfor skal han ikke holdes strafferettslig ansvarlig.