«Er dere klar over at det snart har gått 7 måneder, og at jeg ikke en eneste gang etter ulykken, har sovet i samme seng som Marius? Forloveden min, som jeg savner så grenseløst mye? Det skal gå nesten et år før jeg får flyttet inn med han jeg elsker, forloveden min, samboeren min. Å gud så jeg savner ham:(.»
Slik skriver Bjørndal på bloggen sin. Etter en trafikkulykke i januar ble hun lam fra øverst på magen og ned, og må sitte i rullestol resten av livet. 4. august er fem måneders behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten over. Da hadde Cecilie håpet å flytte sammen med samboeren Marius igjen.
Lang prosess
For at det skulle ha gått i orden, måtte hun ha ordnet kjøp eller leie av leilighet som er tilrettelagt for rullestol på egen hånd - fra sykesengen. Huset til svigerforeldrene, hvor paret bodde før ulykken, har trapper og fire etasjer og er ikke egnet for rullestol.
- Det er ikke så veldig lett å finne noe som er tilrettelagt og som vi har råd til. Det tar tid, sier hun.
Nå rekker hun ikke å kjøpe noe før hun blir utskrevet fra Lassa rehabiliteringssenter og flytter til Haugåstunet sykehjem.
- Flaut
- Det er ganske flaut. Bare det å være på sykehjem som ung, gjør at man mister litt av verdigheten, sier Bjørndal.
Plassen hun har fått tilbud om, er en rehabiliteringsplass.
- Det jeg trenger, er å komme meg til et eget hjem og å få lagt meg til egne rutiner. Nå har jeg fått grunntrening gjennom rehabilitering og er klar for å få et vanlig hjem, sier hun.
Mange unge
For tretten år siden vedtok Stortinget at ingen funksjonshemmede under 50 år skulle bo på sykehjem mot sin vilje innen utgangen av 2005. Det målet er langt ifra nådd. En gjennomgang Bergens Tidende gjorde i mai i år, viste at 100 pasienter under 50 år var plassert på sykehjem i Norge.
- Cecilie har krav på et tilrettelagt og verdig boligtilbud, sier assisterende generalsekretær i Landsforeningen for trafikkskadde, Ingeborg Dahl-Hilstad.
Hun mener at kommunene lar økonomi komme foran menneskeverdet.
- Dette skjer altfor ofte. Vi vet at det sitter mange unge på sykehjem. Det blir gjort en økonomisk vurdering i kommunen som brukeren kommer dårlig ut av, sier Dahl-Hilstad.
På egen hånd
Cecilie Sivertzen Bjørndal håper å få kjøpt leilighet fortest mulig ved hjelp av erstatningspenger, slik at sykehjemsoppholdet blir kort. Klarer hun ikke dette på egen hånd, kan hun måtte vente opp imot et år på sykehjem før kommunen har et annet tilbud til henne.
- Det er tungt nok i seg selv å bli lam. I tillegg har jeg måttet ordne alt selv. Det er vanskelig for en 20-åring å vite hva man må gjøre. Nå har jeg heldigvis hatt folk rundt meg også som kan hjelpe. Uten dem hadde jeg ikke klart meg, sier hun. Sivertzen Bjørndal synes den informasjonen hun har fått fra kommunen har vært dårlig.
- De har for eksempel ikke fortalt meg at jeg kunne søke startlån, noe som vil gjøre det mye lettere for meg å få bolig. Dette måtte jeg finne ut av selv på kommunens hjemmesider, sier hun.
- Hard kamp
Leder i Landsforeningen for Ryggmargskadde i Rogaland, Geir Inge Sivertsen, kjenner seg godt igjen i problemstillingen.
- Det hører ikke hjemme noen plass at unge skal bo på sykehjem. Problemet er at når man er nyskadd, tar livet en så dramatisk vending at overgangen i seg selv er så voldsom at det er uforståelig for folk flest. Når man da i tillegg må slåss mot myndighetene og gjøre alt selv, blir det en enorm bør for dem som står oppi det, sier han.
Sivertsen mener at mange går glipp av det de har krav på, rett og slett for de ikke orker kampen.
- Bare de sterkeste får det de har krav på, sier han.
Kommentarer