Dette har botanikeren aldri sett før

Onsdag skrev Aftenbladet om Anne Margrethe Langhelle, som på vei til postkassen fant snøklokker. Siden har det kommet flere bilder fra lesere som også har sett vårblomster allerede. Gunnar Varland på Kverneland fant påskeliljer hjemme. Hos Herman Doeland på Jørpeland, blomstrer liljene for andre gang.

LES OGSÅ: Fekk gledessjokk på veg til postkassa  

– Snøklokker såpass tidlig har vi sett tidligere, det hender de kommer så tidlig som januar. Jeg har ikke selv noen gang sett påskeliljer så tidlig, sier Scheen, som er vitenskapelig leder og botaniker i den botaniske hagen i Stavanger.

Vårtegn

– Men det er klart at med den veldig milde høsten, særlig november og desember, så er det veldig mye som har startet opp. Vi ser det her hos oss. Krokusen har ikke begynt å blomstre, men har så vidt begynt å stikke knopper opp av jorda. Mange planter har begynt på en ny vår, siden det har vært så pass mildt, sier hun.

– Hvilke andre vårtegn ser dere i den botaniske hagen?

– De tidlige vårblomstene kommer først. Så titter raklene og gåsungene fram. Vi så antydninger til gåsunger i begynnelsen av desember.

– Blir naturen forvirret?

– Ja, du kan godt si det. De tror det er vår, selv om kalenderen sier det er vinter. En del av vårblomstene krever ikke så mye sol og varme før de får signalet på at det er på tide å våkne opp, sier hun.

– Hva skjer videre med dem?

– Det kommer an på hvor lange frostperioder som kommer. Snøklokker og krokus er vant til å blomstre på uvante tidspunkter, så jeg er ikke så bekymret for dem. Men andre kan få frostskader, sier hun og legger til:

– Jeg har gått en runde i Stavanger botaniske hage i dag, og både julerosene og trollhasselen står i full blomst. Sammenlignet med i fjor, er man omtrent to måneder tidligere. Jeg var og kikket etter de samme tegnene i begynnelsen av mars i fjor, og da så jeg det samme som nå, sier hun.

Mange snøklokker i januar

– Bekymrer dette deg?

– Nei, det gjør det ikke. Jeg har  sett snøklokker i januar før også jeg. I fjor var det veldig kaldt, og sånne variasjoner er normalt er fra år til annet. Man må se det over tid, for først da kan man se om det er tegn på mer permanente klimaendringer, sier hun.

Opp gjennom årene har flere tatt kontakt med Aftenbladet i januar for å melde fra om snøklokker. I 1990 og 1991 ble vi kontaktet 6. januar med snøklokkeobservasjoner. Men i 2010 ble det første vårtegnet først omtalt 14.februar. Også i fjor var vinteren kald.