36-åringen hadde nettopp sonet ferdig sin forrige fengselsstraff da han ifølge retten fjernet tre sekker med akutt medisinsk behandlingsutstyr fra en utrykningsbil tilhørende Norsk Luftambulanse.
Blant gjenstandene mannen er funnet skyldig i å ha stjålet var en hjertestarter til en verdi av 70.000 kroner.
I tingretten erkjente mannen seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Retten trodde imidlertid ikke på 36-åringens forklaring om at han ved en tilfeldighet hadde kommet over det medisinske utstyret mens han lette etter inngangen til legevakten.
Trengte medisiner
Etter å ha sluppet ut av fengsel var det meningen at mannen skulle starte et behandlingsopplegg for sine rusproblemer. 36-åringen valgte imidlertid å takke nei til tilbudet da det var en del personlige ting han måtte ordne opp i.
Utpå dagen lørdag 19. desember i fjor merket han at han måtte ha medisiner. Vel fremme ved Stavanger universitetssjukehus fikk han beskjed om at han måtte henvende seg til legevakten for å få medisinene han spurte om. Det var på vei til legevakten 36-åringen fikk øye på legebilen.
Retten finner det bevist at han åpnet den ulåste døren og tok tre sekker med medisinsk utstyr ut av legebilen. Deretter gikk han til parkeringsanlegget for å se hva som var i sekkene. Retten påpeker at parkeringsanlegget ikke er i retning legevakten og at blant annet derfor er vanskelig å tro at mannen, som jo skulle til legevakten, ved en tilfeldighet kom over tyvegodset her.
Samfunnsskadelig art
Ved straffutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på at 36-åringen flere ganger tidligere er straffet. Tyveriet han nå dømmes for anses som svært grovt fordi det var tale om verdier til minst 70.000 kroner, og fordi gjerningen var av særlig farlig eller samfunnsskadelig art. «En hjertestarter er ment brukt til akutt hjelp ved utrykninger», understrekes det i dommen.
71 dager for utholdt varetekt utgår av den fem måneder lange fengselsdommen, som var enstemmig.
Rettens leder i saken var førstebyfogd Ernst Moe. Meddommere var Ove Torsteinbø og Anne Marit Lie Gjerde.
Kommentarer