Grabber fortidens forurensning

– Målet er å få renere sjø og sjøbunn og å få fjernet kostholdsbegrensninger, slik at vi kan spise sjødyr herfra og bade og slike ting, sier Arnfinn Skadsheim, prosjektleder i Stavanger kommune.

Vi er på båten Risøygutt midt i Vågen i Stavanger. Grabben har akkurat vært nede på sjøbunnen og hentet seg noen kilo mudder.

– Det lukter ikke akkurat deilig, sier marinbiolog ved IRIS Anne Helene Tandberg, før hun sikrer seg en prøve av den svarte massen.

Forfedrene har skylda

Stavanger er en av 17 kommuner som nå får statlig prosjektstøtte til deler av arbeidet med å undersøke sjøbunnen og etter hvert rydde den. Stavanger er blant byene med størst utfordringer når det gjelder forurensning i sjøbunnen.

– Det er mye forurensning i Vågen, og mye av grunnen til det er at Stavanger i lang tid hadde industriaktivitet ved sjøen og at maling og materialer i bygningsmasse innholdt mye forurensning. Før hadde de ikke kunnskapen vi har i dag om forurensning, forklarer Skadsheim.

– Men vi får også forurensning til sjøen i dag, fra trafikk og annen menneskelig aktivitet, legger han til.

Skadsheim regner med at sjøbunnundersøkelsene vil være ferdige om tre års tid. Da skal han og IRIS-forskerne ha funnet ut hvordan man best og mest effektivt kan rydde sjøbunnen. Foreløpig går det i «detektivarbeid» med å beskrive omfang av forurenset sjøbunn og hvilke kilder på land og sjø som bidrar til forurensningen.

– Nå fokuserer vi på å finne de kjente giftstoffene, men nye stoffer kommer stadig til – mange tusen nye industristoffer tas i bruk hvert år og mulige skadeeffekter i naturen er lite kjent, sier Skadsheim.

Ingen krabber, ingen bading

Ett giftstoff kommer fra gammel bebyggelse. Mens vi ligger i Vågen peker Skadsheim på trehusene i Gamle Stavanger.

– Der finnes en del rester fra gammel husmaling som inneholder mye bly. Dette renner ut i overflatevannsystemet og ut i Vågen, påpeker han.

Og så har vi miljøgiften PCB. Et stoff som ble lovpriset til utpå 60-tallet og brukt i alt fra hydraulikk til fugemasser og murbygninger. PCB kan gi skader på indre organer, er kreftframkallende og forstyrrer hormon og andre signalstoffer sin virkning i kroppen.

– Så jeg kan ikke spise krabbene jeg fanger her?

– Innmaten i krabbene er farlig, og fet fisk som holder seg i samme område – som flyndre. Unngå også torskelever og blåskjell.

«Den rette lukta»

Risøygutt har nå beveget seg inn i vika mellom Oljemuseet og parkeringshuset på Jorenholmen. Her venter forskerne å finne skikkelig guffen sjøbunn med masse bakterier og lite «avansert liv», som marinbiolog Nilsen betegner det.

I denne vika renner det nemlig ut overflatevann som stammer helt fra Siddishallen og gamle fyllinger på Åsen. Dessuten har kaien her blitt utvidet, og det i en tid da Stavangerfolk var temmelig blanke på miljøutfordringer og forurensning.

Joda, den sure bakterielukta brer seg over dekk.

– Dette med miljøutfordringer er en gradvis prosess. Stavanger vokser og folk bor stadig tettere. Dette er en utfordring med tanke på miljøet, sier Skadsheim.

Det er ikke bare forfedrenes skyld, med andre ord.

– Her i sentrum vet man jo aldri hva folk kaster på sjøen, i overvannsløp eller i kloakk, fastslår prosjektlederen.