Munnhoggeriet på møtene i toppledergruppen ved UiS har vært så voldsomme at rektor måtte gripe inn flere ganger.
Stemningen var ikke direkte munter da styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) klokken ni i torsdag morgen satte seg ned for å behandle den angivelige mobbesaken ved UiS. Det skjedde for lukkede dører.
LES OGSÅ:
Skjebnemøte for UiS
(13.05.09)
Universitetet bør vise åpenhet
(14.05.09)
Mobbing utbredt blant akademikere
(09.05.09)
– Mobbeanklaget rektor utpekte selv granskere
(01.05.09)
Direktør og rektor anklaget for mobbing
(30.04.09)
Ber om mobbegransking
(29.04.09)
På gangen ble det snakket om at dette var en ond dag for universitetet og en vanskelig situasjon for de ansatte. Hovedverneombud Rolf A. Jakobsen etterlyste bedre tider:
- Det er bare én måte UiS kan overleve på - og det er å gjøre hverandre flinke. Den dagen ser jeg fram til, sukket han.
Sju timer
Klokka ble 16.30 før styret var ferdig med behandlingen av saken. I det enstemmige vedtaket står det blant annet at styret har full tillit til de tre involverte personene.
Aftenbladet har de siste dagene bedt om innsyn i alle dokumentene i saken. De ble frigitt etter styremøtet. Men om styret har tillit til dem alle tre, er det åpenbart at direktør Ramvi ikke har tillit til dekan Bjørkum. I Ramvis notat til styret skriver han: «Jeg kan ikke med min beste vilje oppfatte annet enn at bekymringsmeldingen fra Per Arne er skrevet, formulert og iscenesatt for å skade meg personlig som leder. Jeg har rettet blikket inn mot meg selv for å ransake meg i saken; har jeg gått over noen strek, har Per Arne gode hensikter med bekymringsmeldingen for å løse et problem?»
Ramvi anklager Bjørkum for dobbelthet og ansvarsfraskrivelse. «På den ene siden er Per Arne positiv og diskuterende, men parallelt kan han ha en annen agenda.» «Per Arne synes i sin lederrolle å stå overfor enten plikt eller avmakt - i mindre grad tar han selv styring og føring med utfordringer.» Ramvi skriver at han fra medarbeiderundersøkelsen ikke ser noen røde lamper i sin lederrolle fra de 12 direktører og dekaner som rapporterer til ham. I stedet mener han at Bjørkum «strekker og tolker uttalelsene mine altfor langt i forhold til det som med noen rimelighet kan fortolkes.»
Ramvi opplever at Bjørkum er frustrert i rollen som dekan.
«Han har svært mange gode sider, og er en reflektert kar. Men han er nok mer uerfaren og noe usikker som leder - i selve lederrollen - enn vi var klar over. Han sier han opplever seg mest som en tillitsvalgt, og frustrasjonen henger nok noe sammen med dette, i forhold til de reelle utfordringer og det ansvar det er å være dekan og del av toppledergruppen. Som "tillitsvalgt" blir oppgaver i toppledergruppen lett en skvis mellom ulike forventninger.»
Rektor
Aslaug Mikkelsen tar en atskillig mer forsonende tone i sin forklaring til styret:
«Jeg har ikke oppfattet at Per Arne Bjørkum har opplevd seg mobbet. Jeg beklager at jeg ikke har sett dette og da heller ikke har reagert på en slik måte som Bjørkum har forventet».
Men hun innrømmer at toppledergruppen har slitt med samarbeidsproblemer, felles ansvarstagen og lojalitet i lang tid:
«Problemstillinger knyttet til dette har blant annet vært tema for seminar i toppledergruppen i juni 2008 og februar 2009.»
Rektor skriver at Bjørkum ikke har gjort henne oppmerksom på at han har vært utsatt for utilbørlig behandling, med unntak av i en tekstmelding hun får av ham kvelden før allmøtet på Teknisk-naturvitenskapelig fakultet tidligere i vår.
Dette foranlediget et møte med dekanen. Her skriver rektor:
Slitsom oppførsel
«I denne samtalen var det viktig for meg å få fram at Per Arne Bjørkums atferd i møtene i toppledergruppen var slitsom. Per Arne Bjørkum avbryter ofte, tar ordet utenfor tur og han og Per Ramvi kommer ofte i hissig diskusjon med hverandre. Når jeg har påpekt dette, har han sagt at han forstår at jeg forstyrres, men han har også sagt at den spisse tonen i diskusjonene med Per Ramvi ikke gjør ham noe. Det er også bakgrunnen for min opplevelse av samhandlingen mellom de to.»
Mikkelsen skriver at andre medlemmer av toppledergruppen har kommentert at denne hissigheten oppleves som ubehagelig og lite hyggelig.
Munnhoggeri
«Jeg sa meg enig i dette og tilføyde også at det gjorde noe med min egen rolle. Som møteleder må jeg stoppe munnhoggeri og prøve å dempe dem. Dette er en lite hyggelig del av jobben og det gjør meg også til noe annet enn jeg ønsker å være. Jeg har oppfattet det som har skjedd i toppledergruppen som krast munnhoggeri, men har aldri vurdert det som mobbing.»
I april ble en organisasjonspsykolog hyret inn for å hjelpe til med å løse samarbeidet i toppledergruppen og forståelsen av de enkeltes roller.
Vedtaket
«Styret ser alvorlig på varslingssaken som er meldt ved Universitetet i Stavanger. Vi beklager at denne saken ikke er løst på et tidligere tidspunkt og forventer at de involverte parter vil bidra til en positiv utvikling. Styret har full tillit til alle de tre involverte personene. Styret forventer at de prosesser som allerede er satt i gang i toppledergruppen intensiveres. Styret kommer tilbake til saken i junimøtet for å vurdere eventuelle ytterligere tiltak ved hjelp av ekstern ekspertise. Styret sier seg lei for at utsagn er blitt oppfattet som trakassering og trusler om oppsigelser. Styret har fått forsikring om at dette ikke har vært intensjonen.»
Kommentarer