Stavangersk markering av Holocaustdagen

– Dette er en dag å minnes, en dag for å markere kampen for menneskerettigheter og kampen mot fascisme, sier Dybvig.

Dagen skal markeres fredag den 27. januar på Eiganes gravlund ved minnesteinen kl. 13.00 med korte appeller og kunstneriske innslag, blant annet fra skuespiller Svein Harry Schöttker Hauge.

– Vi håper så mange som mulig stiller opp og tar del i en slik viktig markering. Dette skjer midt på dagen, så folk kan ta lunsjen sin der, sier Dybvig.

Trekker sammenheng med 22. juli

Kjersti Dybvig sammenligner retorikken som ble brukt mot jødene i leserinnlegg før andre verdenskrig, med dagens blogger og nettforumer som omhandler den nye høyreekstremismen.

– Selv om Anders Behring Breivik gikk lenger enn bare å skrive leserinnlegg, må vi ikke lukke øynene for det som skjer rundt oss. 22. juli er et eksempel på at slike holdninger fortsatt eksisterer, framhoder Dybvig.

Starten på en ny tradisjon

De har fått 10.000 kroner i støtte fra kulturetaten i Stavanger kommune, og inviterer representanter fra politiske partier, Kirkens bymisjon og folk fra alle miljøer i byen.

– Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger. Stavanger kommune var usikre på hvordan de skulle få markert dagen, så da vi tok kontakt var de veldig positive til å støtte oss.

Dybvig har skrevet en masteroppgave om folkemordet på jødene i Rogaland. Alle jødene ble deportert, bortsett fra to. En av dem var faren til Lena Skår Størseth. Dybvig og Skår Størseth kom i kontakt via en felles venninne på Facebook, etter at sistnevnte hadde lagt ut bilder av et smykke hun laget for å hedre bestemorens heltemodige beslutning om å skjule faren fra å bli deportert.

– Vi representerer to forskjellige sider, jeg har en personlig og Kjersti har en akademisk, sier Skår Størseth.

– Det har vært mye taushet i familien, og jeg fikk aldri snakket med faren min om hans historie. Han døde da jeg var bare 16 år gammel, sier Skår Størseth.

– Det er viktig å være bevisst på fremmedfiendtlige krefter i samfunnet vårt i dag, det kan vi ikke bare stå og se på. Derfor vil jeg være med å markere denne dagen for å bryte tausheten som har vært, legger hun til.

Gir ut bok

Kjersti Dybvig kommer i februar ut med boken «Jøder og politi i Stavanger. Glemselens bekvemmelige letthet» på Pax forlag. Den er basert på masteroppgaven hun skrev om folkemordet i Rogaland.

– Det er få som vet hva som faktisk skjedde. Vi har mange historier om jødene under 2. verdenskrig, men få som passer med Norges heltehistorier. Jeg er overrasket over hvor lite vi får vite om hva som faktisk skjedde. Jødene ble plutselig bare borte, men vi hører aldri noe om at det var norsk politi som fraktet dem til Oslo for å bli deportert.

– Det er viktig å sette navn på ting – vi deltok i utryddelsen. Nå må vi fokusere på hva vi kan endre i vårt samfunn som kan forhindre fremtidige folkemord, mener Dybvig.