Det nytter ikke om Forsvarets og Natos samlede styrker lykkes med arbeidet Sysifos mislyktes med, nemlig å trille en stor stein til toppen av en bakke. Det nytter heller ikke om de bygger en meterhøy varde. Jåttanutens dager er talte som Stavangers høyeste punkt.
AV: sveinung bendiksen
Statens Kartverk godtar nemlig, om ikke løse individer eller løse gjenstander, så i hvert fall løse steiner som toppen på kransekaka. Så sant de ikke er menneskeskapt eller plassert der av mennesker.
LES OGSÅ: Ullandhaug topper Jåttå (10.03.09)
- Skillet går ved nettopp det som er menneskekapt, sier Trond Espelund i Statens Kartverk.
Sannhetsvitne
Dermed er han sannhetsvitne for at steinen på Ullandhaugs topp skal regnes med når høyden over havet skal fastslås. For den steinen er neppe plassert der av noen som hadde ekstra energi å svi av. Hvordan den er havnet der vet ingen. Heller ikke hvor lenge den har ligget der er kjent blant almuen eller viterne. Imidlertid synes jo Espelund at det er litt underlig at steinen har havnet akkurat der, på haugens høyeste punkt.
- Vi har fotografier fra 1937 som viser at den lå der da, sier landmåler Tor Helge Skorge i geodataavdelingen i Stavanger kommune.
Trond Espelund er sivilingeniør og er i Statens Kartverk forvaltningsansvarlig for landes administrative grenser; altså kommune-og fylkesgrensene. Han jobbet tidligere med geografiske data, som eksempelvis høyder på fjell. Han peker på at mange fjelltopper i landet er dekket av store mengder løse, store steinblokker. Og det er toppen på øverste steinblokk som blir registrert som det høyeste punktet. Blant annet er landets høyeste fjell, Galdhøpiggen, dekket av steinblokker, sier Espelund.
- Men dersom folk bygger en varde på en topp regnes ikke varden med i toppens høyde. Det gjør det heller ikke om noen skulle klare å plassere en stor stein oppe på toppen, sier Espelund.
Nøyaktig utstyr
GPS-utstyret som landmåler Tor Helge Skorge brukte da han fastslo at Ullandhaug var 138,95 meter over havet, mot Jåttanutens 137,87 meter, er svært nøyaktig. Sammenholdt med et referansenettverk kan han fastslå høyden med en feilmargin på 2 centimeter.
Bedre beregningsmetoder har til tider endret høyden på kjente fjelltopper. For en del år siden var det opplest og vedtatt at Galdhøpiggen var 2468 meter over havet. Så ble plutselig fjelltoppen en meter høyere, og målte 2469 meter over havet.
- Toppen ble ikke høyere. Gamle målinger viste at den manglet noen centimeter på å være 2468,5 meter. Da rundet man av nedover. Nye målinger viste at den var mer enn 2468,5 meter. Dermed ble tallet forhøyet til 2469, forklarer Trond Espelund.
FOTO: Pål Christensen
Kommentarer