Trang Stavanger-økonomi vil bli verre

Mandag kveld behandlet Stavanger bystyre årsregnskapet og årsberetningen for 2010. Tallenes tale er klar: Byen sliter. Politikerne er bekymret.

- Vi har en dobbel bekymring. Den første er i forhold til driften; sykehjem, skoler og barnehager sliter med å få det til å gå rundt. Den andre er at utviklingen går feil vei – mens vi året før hadde et overforbruk på 130 millioner, er det for 2010 kommet opp i 155 millioner kroner. En del av dette forklares med volumøkning i barnehagene, men dette var en utvikling vi visste ville komme, og vi burde kunne treffe bedre, sa Aps Odd Kristian Reme.

- Velg bort kultur

Tore B. Kallevig mener at det nå må skje en endring i måte byen styres på.

- Vi må se på hva vi kan velge bort. Vi i best i klassen på kultur, det har vi tatt oss råd til, til tross for alle kuttene, også i lovpålagte tjenester. Når til og med kunstnerne sier at vi bevilger vel mye til kultur, da er det vel på tide at også dette bystyret ser det, sa Frps ferske ordførerkandidat.

Venstres Per A. Thorbjørnsen pekte på at store inntekter er falt bort på grunn av nytt inntektssystem.

- Stavanger får nesten 100 millioner kroner mindre i 2011 enn i 2010. Det er penger som regjeringen har tatt fra oss.

Dyrere tjenester?

Senterpartiets Bjarne Kvadsheim ville ikke kjøpe dette argumentet.

- Det er to måter å gå inn i denne debatten på: Vi kan se på hva vi kan gjøre her i Stavanger for å bedre økonomien, eller vi kan skyte regjeringen for kutt i overføringer. Den siste metoden er den enkleste, men ikke den mest konstruktive. Neste periode må vi vise edruelighet når det gjelder nye tiltak, vi må verne om kjernen. Vi bør også se på om vi er villige til å prise noen av våre tjenester høyere, sa Kvadsheim.

Takkekort

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe, KrF, slo fast at driftsresultatet ikke er tilfredsstillende.

- Det vil bli en stor utfordring å tilpasse driften etter inntektsnivået, sa hun.

SVs Marcela Molina mente at bystyret burde ha brukt gårsdagens møte til å signere 9500 takkekort, et til hver av kommunens ansatte, som har lagt ned en utrolig innsats.

- Denne økonomiske utviklingen kan ikke fortsette. Vi må se på om vi kan bremse investeringsnivået, sa Molina.

Ansvarlig budsjett?

Tor Kristian Rønneberg fra Pensjonistpartiet var også mest opptatt av driften.

- Samhandlingsreformen skaper litt angst hos oss eldre, sa han.

Ingeborg Sanner fra Rødt kalte årsberetningen "begredelig lesning".

- Det politiske flertallet har valgt å feilbudsjettere kategorisk innenfor oppvekst og levekår. Hvor ansvarlig er budsjettet egentlig når politikerne kutter og virksomhetene må ta støyten, spurte hun.

Rødt foreslo å ta penger fra parkeringsselskapets overskudd og gi til oppvekstsektoren. Forslaget fikk bare partiets ene stemme.

Rådmannens innlegg

Rådmann Inger Østensjø presenterte årsberetningen under bystyrets behandling. Her er hennes innlegg:

"Stavanger er en by i vekst og antall innbyggere passerte 125 000 i løpet av 2010.

Vi blir flere og mangfoldet blir større. Mulighetene er store og utfordringene mange.

Et godt budskap kan ikke gjentas for ofte: Stavanger er en god by å bo i, og det ligger godt til rette for at det vil den fortsette å være! Men det kommer ikke av seg selv – fremtiden skal skapes og det krever bevisste og kloke grep!

Må ta grep

Stavanger kommune kan vise til mange gode og positive resultater også i 2010. Tjenestene holder god kvalitet og gir god effekt for brukerne og det arbeides jevnt og aktivt for å utvikle tjenestene i forhold til endringer i befolkningens behov. Det har i 2010 vært gjennomført et omfattende arbeid innen byutvikling og planlegging - noe som gir grunnlag for en fortsatt god samfunnsutvikling.

Vi kan fastslå at Stavanger kommune på en god måte ivaretar sine oppgaver både som produsent av velferdstjenester og som samfunnsutvikler!

Årsberetningen og årsregnskapet for 2010 viser imidlertid tydelig at vi det må tas ytterligere grep for å sikre økonomisk handlingsrom fremover. Regnskapet viser at vi bruker mer penger enn vi har – utgiftene til drift er høyere enn det driftsinntektene kan forsvare! Behovene for kommunale velferdstjenester og fortsatt høye ambisjoner om god og bærekraftig samfunnsutvikling, krever stram prioritering i årene som kommer samtidig som arbeidet med omstilling gjennom fornyelse og økt handlekraft må fortsette.

Verre og verre

I fjor trakk jeg fram de tre hovedutfordringene fra kommuneplanen som vil prege bysamfunnet og som kommunen vil måtte innrette seg etter i planperioden:

• Kommunens klimagassutslipp skal reduseres med 20 % i 2020 sammenlignet med 1990-nivået.

• Andelen mennesker med livsstils- og aldersrelaterte sykdommer vil øke

• Og – Kommunens økonomi blir sannsynligvis mer anstrengt utover i planperioden

Disse er særdeles aktuelle, og jeg velger å trekke dem fram en gang til.

Klima- og miljøplanen for 2010-2025 ble vedtatt av bystyret 14. juni 2010. Konkrete klimatiltak er innarbeidet i handlingsprogrammet for Framtidens byer. Arbeidet med en varme- og energiplan for Nord-Jæren er startet, og det er ikke tvil om at tiltakene vil kreve betydelig innsats dersom vi skal nå våre ambisiøse miljømål.

Vil kreve samarbeid

Behov for velferdstjenester vil øke, og det vil kreve nye tiltak og nye arbeidsmåter. Fremdeles vil helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak kreve et mer sømløst samarbeid mellom stat og kommune – og i 2010 ble et betydelig arbeid lagt ned i forberedelser til samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil kreve utvikling av så vel nye samarbeidsmodeller som nye tjenester og siktemålet er bedre og mer velfungerende helsetjenester til befolkningen. Men, jeg er bekymret – effektene kan utebli om det ikke følger med tilstrekkelige ressurser! Det er helt avgjørende om kommunen skal fylle sin rolle som velferdsaktør at statlige reformer planlegges godt og at de fullfinansieres!

Årsberetningen fra 2010 viser at virksomhetsområdene hadde et merforbruk på 155 mill. kr. Dette gjelder spesielt innen helse- og omsorgstjenestene samt barnehageområdet. Resultatene viser helt tydelig at tett budsjettoppfølging og tydelig økonomisk styring er helt nødvendig og må gis enda større oppmerksomhet fremover. Samtidig er det forhold som tyder på at det blir nødvendig i større grad enn tidligere – å drøfte kvalitet og omfang av tjenester.

Hva er god nok kvalitet?

Hva er en tilfredsstillende kvalitet og når er tjenestetilbudet tilstrekkelig til å gi en god og grunnleggende behovsdekning? Arbeidet med å avstemme forholdet mellom befolkningens forventninger og det som er mulig å tilby – er krevende!

Kommunens brukere uttrykker at de er fornøyde med kommunens tjenester. Det må fortsatt være målet – men forholdet mellom behov, krav rettigheter og forventninger på den ene side – og økonomi og tilgjengelig kompetanse på den andre siden – er i ubalanse. God informasjon til og kommunikasjon og dialog med så vel brukere som kommunens innbyggere er en helt nødvendig del av utviklings- og endringsarbeidet i kommunen.

Ikke bærekraftig

Kommunens økonomi vil sannsynligvis bli mer anstrengt i perioden – det var formuleringen jeg brukte i fjor og som jeg nettopp gjentok. Ordet sannsynlig fremstår i dag som overflødig!

Ved behandling av 2. tertial i 2010 ble driftsresultatet revidert fra 3 til 1,2 %. Senere uttalte økonomidirektør Kristine Hernes at resultatet blir ikke 1,2, men vi tror det blir bedre enn 0. Det fikk hun rett i. Regnskapet for 2010 avlegges med et netto driftsresultat på 0,5 prosent og er derved hele 180 millioner lavere enn det som er nødvendig om vi skulle opprettholdt en bærekraftig økonomi – som er et netto driftsresultat på 3 prosent.

Jeg håper at resultatvurderingene, styringskort og statistikk fra de ulike virksomhetsområdene vil gi god innsikt i de ulike tjenesteområdene og at analysene og oversiktene vil bidra til et stadig bedre grunnlag for gode politiske og administrative beslutninger. Årsberetningen gir viktig informasjon som må inngå i grunnlaget for neste års Handlings- og økonomiarbeid!

Takk til ansatte

3. mai legger regjeringen frem årets kommuneproposisjon og vi vil få en oppdatert oversikt over inntektsforutsetningene for neste år. Vi ser allerede nå at driftsnivået for inneværende år er for høyt og så langt gir skatteinngangen grunn til å være forsiktig! Ved framleggelsen av fjorårets årsberetning sa jeg at vi ikke kunne forvente effekter av de pågående omstillingsprosjektene i 2010. De fleste virksomhetsområdene har i 2010 jobbet med omstilling og tilpasning av aktivitetsnivå i henhold til budsjettrammene. De store effektene lar imidlertid fortsatt vente på seg – utgiftsnivået er fortsatt høyere enn budsjettet tillater. Når resultatene fra 1. tertial legges frem for bystyret i møtet 14. juni vil vi med noe større sikkerhet se konturene av hva som blir rammer og utfordringer for neste års budsjettarbeid.

Jeg vil avslutte mitt innlegg med å rette en stor takk til kommunens rundt 9500 engasjerte og dyktige medarbeidere. Deres innsats er avgjørende for innbyggerne i Stavanger og hver og en bidrar til at Stavanger er en god by å bo i!"