FOTO: Anders Minge
Rådmannen vil ha en ny brannsikringsplan for resten av trehusbyen i Stavanger.
AV: siv helen kvalvåg
Etter brannen i Smedgata-kvartalet i sentrum tirsdag kveld, har flere av politikerne spurt etter et statusrapport for kommunens brannsikringsarbeid i sentrumsområdet. Dette fikk de møtet i formannskapet torsdag kveld.
LES OGSÅ:
Usikkert når Food Story åpner igjen
Uklart hvor storbrannen startet
«Det er sterkt å anbefale at det blir utarbeidet en brannsikkerhetsplan for resten av trehusbyen som grunnlag for å diskutere tiltak», skriver fungerende rådmann Kristine C. Hernes i et notat til politikerne.
Gjort mye
Hun understreker at kommunen har gjennomført flere brannsikringsprosjekter, både i Gamle Stavanger og i Sjøhusrekken og den tette delen av sentrum. Arbeidet er gjort i prioritert rekkefølge, og både Riksantikvaren og byantikvaren har samarbeidet om hvilke området det er viktigst å ta først.
«Brannen i Smedgata gir oss faglig ikke grunn til å avvike vår strategi», skriver rådmannen. Men hun ønsker altså en plan som også omfatter trehusbebyggelsen utenfor de innerste sentrumskjernen.
Glatt på branntomta
Ståle Fjellberg, leder av forebyggende avdeling i Sør-Rogaland Brannvesen understreker i samme notat at det er viktig å ikke trekke forhastede konklusjoner om sikringstiltak. Disse kan nemlig variere fra område til område i byen.
Fjellberg roser også kommunen for sin innsats under brannen i Smedgata-kvartalet:
Det var speilglatt på gater og fortau, noe som utgjorde en risiko for mannskaper og publikum. Men det ble strødd i løpet av kvelden og natten, slik at det ble tryggere for de involverte.
Brannsikringstiltakene som er nevnt i notatet som rådmannen leverte til politikerne i formannskapsmøtet torsdag:
Boligsprinkling: Dette er regnet som et svært effektivt tiltak. Et godt utført anlegg vil raskt kunne slå ned en brann. Ulemper: Meget kostbart. Installasjon i nyere bygg koster rundt 300 kroner per kvadratmeter, i Gamle Stavanger ble prisen 600 kroner per kvadratmeter. I tillegg kommer utgifter dersom vanninntaket ikke er tilstrekkelig dimensjonert. Det er mulig å sprinkle bare loft, og det er mulig å legge «tørropplegg», hvor vannet settes på først etter brannvesenets ankomst. Mange boligeiere er skeptiske til sprinkleranlegg, blant annet på grunn av faren for vannskader og estetiske hensyn.
Direktemelder brann: En tidlig branndeteksjon er et svært viktig tiltak. Alarmen vil kunne bli utløst i en tidlig fase og sikre både beboernes liv og tidlig varsling til brannvesenet. Tiltaket er forholdsvis rimelig. Det finnes ulike systemer og løsninger.
Sikre ildsteder: Et tiltak som brannvesenet allerede følger opp med tilsyn. Ansvaret ligger på eier eller bruker.
Sikkert elektrisk anlegg: Lyse har ansvar for å føre tilsyn, men det er eier som har ansvar for at anlegget er som det skal.
Brannvesenets tidlige innsats: Dette er meget viktig og kosteffektivt. For innsats i trehusbyen krever dette imidlertid en del spesialutstyr, for eksempel skjærslukker og tilpasset høydemateriell.
Søppelhåndtering: Et viktig forebyggende tiltak, som kommunen har gjennomført. Tiltakene omfatter både nedgravde containere og låsbare, brannsikre bosspann.
Brannposter: For Gamle Stavanger er dette et viktig tiltak. På disse stedene er det brannslanger, klare for tidlig bruk. Passer ikke inn overalt, blant annet på grunn av hærverk, men bør alltid vurderes.
Samarbeid: Et viktig tiltak. Samarbeid med blant andre beboere, forsikringsselskap, strømleverandør er kosteffektive tiltak, men det kreves stadig repetering.
Orden og ryddighet: At det er ryddig og ordentlig rundt husene er et viktig brannsikringstiltak. Dette vil redusere sannsynligheten for at skrot blir et anested for brann. Smug og portrom bør være låste.
Varmesøkende kamera: Dersom dette er plassert på et høyt sted, vil det kunne avdekke en brann på et tidlig stadium. Stavanger har ikke gode erfaringer med kameraene, andre byer har hatt mer suksess. Kommunen må fortløpende vurdere tiltaket for andre deler av byen enn Gamle Stavanger, som har kamera i dag.
Kommentarer