– Vi må forvente at dette er et godt kjøp, med forbehold om at et ikke ligger skjulte bomber i Glitnir. Det tror jeg ikke det gjør. Sparebank1 Gruppen har trolig gått grundig gjennom verdiene i banken før de valgte å kjøpe, sier Bugge til Aftenbladet.
Han peker på at Glitnir i Norge først og fremst har en norsk bakgrunn. Da den islandske banken valgte å etablere seg i Norge, kjøpte de Kredittbanken i Ålesund og BN-bank i Midt-Norge. Ved utgangen av første halvår hadde Glitnir en bokført egenkapital på 3,4 milliarder kroner. Med 300 millioner i kjøpspris betalte Sparebank1-gruppen godt under 10 prosent av bokført verdi.
LES OGSÅ: Vareberg: - Et godt kjøp
Under press
– Islandske Glitnir representerte uhemmet vekst og internasjonalisering. Banken var en representant for den ekspansive finansnæringen, som i altfor stor grad har preget den internasjonale finansuroen. I Norge har Glitnir ikke klart å funde sine egne utlån fullt ut fra Island. Salget skjer også under press, fordi Glitnir på Island trenger penger, sier Bugge.
«Funding» har vært hodepinen for norske banker så langt i finanskrisen. Bankene må nemlig finansiere store deler av sin virksomhet gjennom kortsiktige lån i pengemarkedet. Der har prisen vært skyhøy det siste året, og flere banker har slitt med å få finansiering til en pris de kan leve med. Den kortsiktige finansieringen omfatter penger som bankene henter i markedet for tidsrom på opptil fem år. Pengene bankene låner ut kan ha løpetid på 10 til 30 år eller mer.
Ved utgangen av mars hentet norske banker 63 prosent av sin funding fra innskytere, det vil si deg og meg, selskaper og andre med innskuddskonto. For Glitnir var situasjonen mye vanskeligere. Under 40 prosent av fundingen var basert på bankinnskudd. Resten måtte banken hente i pengemarkedet. Der var det få om noen som var villige til å låne banken penger nå.
Ingen ommøblering
– Er det en restrukturering av norsk bankvesen vi nå ser?
– Nei, Glitnir-kjøpet henger sammen med kollapsen som har rammet de islandske bankene. Norske banker er solide og har små tap. En eventuell restrukturering av norsk bankvesen vil ligge noen år frem i tid. Det vil i så fall være dersom bankene går på store tap. Men norsk økonomi er bedre skjermet mot tilbakeslaget internasjonalt. Selv om vi får en redusert vekst, vil den ikke være så stor som i andre land, sier Bjørn Bugge.
Kommentarer