- En etisk forvaltning av Oljefondets milliarder vil ha en enorm innflytelse på hvordan investorer verden over ser på forskjellige selskapers opptreden i forhold til menneskerettigheter, korrupsjon og andre klanderverdige forhold i næringslivet. Et nedsalg av aksjer verdt 35 milliarder kroner i de 85 selskapene i Oljefondets portefølje som driver forretning i Burma, vil gi gjenlyd hos verdens investorer og sette i gang en helt ny debatt om investeringsetikk.
Det sier investeringsdirektør Steve Lydenberg i aksjefondet Domino Social Investments til Aftenbladet. Og han legger heller ikke fingrene imellom når han karakteriserer direktøren for Norges Banks kapitalforvaltning Knut Kjær, som nylig sa at Oljefondets 0,3 prosent av verdens kapitalmarked ikke kan bidra til å forandre verden.
- Oljefondet er enormt
- Det er et komplett latterlig utsagn. Det er et enormt fond; det konkurrerer med Calpers (pensjonsfond for offentlig ansatte i California, red. anm) om å være verdens største pensjonsfond. Begge forvalter omkring 170 milliarder dollar, og jeg kan love at bedriftsledere verden over lytter til Calpers når de kritiserer beslutninger, enten det gjelder direktørers lønnsforhold, aksjeopsjoner eller fiendtlige holdninger til fagforeninger.
Hvis Oljefondet selger seg ut av Burma, vil det være en demonstrativ aksjon som vil få både politisk og økonomisk betydning. Noe liknende har aldri skjedd i internasjonal investeringshistorikk, mener Lydenberg.
Aftenbladet har brukt et par dager på å diskutere Oljefondets investeringer med Steve Lydenberg. I motsetning til fondet investerer Domini kun i de 400 selskapene som står på Domini 400-indeksen. Alle er amerikanske aksjeselskaper.
- Hva vil skje hvis Oljefondet konsentrerer alle sine amerikanske investeringer til disse 400 selskapene?
- Det ville ikke skje så mye dramatisk. Oljefondet er allerede inne i størstedelen av selskapene på Domini 400-indeksen. Men signaleffekten vil være betydelig hvis et av verdens største pensjonsfond bestemmer seg for å satse på en ensidig sosial og etisk profil. Det kan bety at den debatten dere nå fører i Norge blir en global debatt. Både Oljefondet og Norge vil tjene på det i det lange løp.
Undres over votering
Domini investerer etter en bestemt forholdsnøkkel i de forskjellige selskapene. Det vil si at hvis et selskap representerer 2 prosent av verdien til alle de 400 selskapene, så investerer Domini 2 prosent av sin forvaltningskapital i selskapet. Med andre ord en ren indeksinvestering, ikke aktiv plukking av aksjer.
Lydenberg er også forundret over at Oljefondet har latt eksterne forvaltere bruke de norske stemmene på selskapenes generalforsamlinger. Ifølge amerikansk lov er institusjonelle investorer forpliktet til å avgi stemme.
I et foredrag i Bergen sa kapitalforvaltningsdirektør Kjær at Oljefondet nå vil begynne å la sin egen stemme bli hørt i de vel 3000 selskapene fondet har aksjer i.
- En institusjonell investor med 0,5, kanskje 1 prosent av kapitalen i et selskap er en betydelig investor. Hvis flere slike investorer blir enig om en felles linje, så kan de oppnå mye.
- Bør opplyse mer
I USA må aksjefondene opplyse hvordan de har stemt, hvis de får en forespørsel fra en andelseier. Domini-fondene oppgir alle stemmegivninger på sine hjemmesider. I Norges Banks postlister er det stort sett bare blanke sider i månedene april og mai.
Aftenbladet har påklaget denne journalføringen fordi avisen mener at praksisen er i strid med forskriftene for offentlige arkiver.
- Det er en kamp dere bør vinne. Det er jo nonsens at ikke eierne av fondet, det norske folk, skal få vite hvordan fondet stemmer på generalforsamlingene, sier Steve Lydenberg.
steinove@innomedia.org
harald.birkevold@aftenbladet.no
Kommentarer