Rergjeringen og arbeidstagerorganisasjonene ble i dag enige om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. De viktigste endringene vil gjelde alle arbeidstagerne, ikke bare avtalens medlemsbedrifter.
– Vi er enige om å øke innsatsen for å nå målene om å forebygge sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Jeg er svært glad for at vi gjennom godt trepartssamarbeid har fått til dette. Det betyr at vi kan få ned sykefraværet og øke inkluderingen, sier statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding.
Sammen med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og lederne for organisasjonene i arbeidslivet legger han frem den nye IA-avtalen onsdag klokken 15.
- Det er nå arbeidet med å få ned sykefraværet virkelig begynner. Avtalen bygger på det vi vet virker; tett oppfølging av den sykmeldte fra lege, NAV og arbeidsgiver, samt økt tilrettelegging for nærvær. Dette skal det nå arbeides systematisk med, sier Bjurstrøm i pressemeldingen.
Endringene i reglene for sykefravær vil ligge tett opp til de ferske forslagene fra en ekspertgruppe ledet av professor Arnstein Mykletun. De to viktigste forslagene er:
Maks 24 dager i året
* Antall sammenhengende egenmeldingsdager øker til ti. Nå er grensen åtte dager i IA-bedrifter og tre dager for andre. Det blir en øvre grense med maks 24 dager på 12 måneder.
* Finansieringen av sykepenger legges kraftig om. Arbeidsgiverne skal bare betale lønn de 10 første sykedagene, mot 16 dager nå. Men etter åtte uker vil folketrygden refundere 80 prosent av full utbetaling av sykepenger dersom arbeidsgiver ikke har lyktes med å få den sykmeldte ut i delvis arbeid. Det vil si at den sykemeldte må være i minst 20 prosent arbeid etter åtte uker.
Signalene fra dem som forhandler tyder helt klart på at disse to endringene vil komme til å gjelde alle arbeidstagerne, ikke bare de som jobber i IA-bedrifter.
Hvis det skal være ulike regler for ulike bedrifter når det gjelder egenmeldingsdager og statlig finansiering, må arbeids- og velferdsetaten Nav administrere to sett med regler. Det blir for komplisert. I tillegg kan et dobbelt sett med regler åpne for at noen bedrifter vil finne det fordelaktig å gå ut av IA-avtalen.
Ikke normert sykemelding
Likevel vil IA-avtalen leve videre med særskilte tiltak og penger til de bedriftene som er med.
En mulig gulrot er at «raskere tilbake»-pengene forbeholdes IA-bedrifter. Det er rundt 1 milliard kroner. Dette er penger som brukes for å få ansatte raskere gjennom behandlingssystemet. Bruken av pengene er visstnok ikke helt avklart, men noe som diskuteres.
Den svenske ordningen med normert tid for sykemelding vil ikke bli prøvd i Norge. Statsminister Jens Stoltenberg slo et slag for denne ordningen da han på slutten av 2009 fyrte av startskuddet for arbeidet med den nye IA-avtalen.
I stedet vil legene få en veileder som viser sammenhengen mellom diagnose og grad av sykemelding.
Aftenposten/Aftenbladet
Kommentarer